Eksperter tror jobbene våre kan forsvinne for godt

DAVOS (Aftenposten): Roboter, selvkjørende biler og kunstig intelligens kan gjøre millioner av mennesker overflødige. I Davos diskuteres det om vi står overfor en fremtid med altfor få jobber.

Industrielle revolusjoner har alltid skapt flere jobber enn de har fortrengt. Den fjerde økonomiske revolusjonen, som er i startgropen nå, er hovedtema på World Economic Forum i Davos denne uken.Er det annerledes denne gangen? Vi spurte fem akademikere og toppledere.

1. Niall Ferguson, forfatter og professor i økonomisk historie ved Harvard:— Som historiker bør jeg i utgangspunktet være skeptisk til at ny teknologi vil gjøre enorme mengder mennesker arbeidsløse, fordi historien tilsier noe annet. Likevel tror jeg at den nye teknologien denne gangen utgjør en mer grunnleggende trussel mot sysselsetting enn vi har sett noen gang før. Denne gangen handler det ikke om å gjøre mennesker mer produktive, men å kvitte seg fullstendig med dem, sier den kjente historikeren til Aftenposten.

Han mener man allerede begynner å se tegn til dette og viser til at andelen amerikanere i jobb har falt fra over 66 prosent i 2005 til 62,6 prosent i dag.

— Dataene støtter opp under oppfatningen om at det skjer en uthuling av den amerikanske middelklassen. Denne nedgangen skyldes ikke økonomiske konjunkturer.

Ferguson tror mange flere vil ende opp i jobber der de tar vare på samfunnets eldre – til dårlig lønn.

— Å se for seg en verden der veldig mange mennesker vil få veldig dårlig betalt for å gjøre enkle helsejobber, er å se for seg en ganske mørk fremtid, men det kan være den veien den går. Vi får mange flere eldre, og det er lite sannsynlig at roboter vil ta over denne jobben fordi de ikke har den menneskelige faktoren.

• Neste uke kan du høre hva internasjonale eksperter som Don Tapscott og Anna Felländer tenker om denne tematikken på Aftenposten-konferansen Teknologi og fremtidens arbeidsmarked.

1. Guy Ryder, generaldirektør i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen: (ILO):– Uansett hva du tror, er det åpenbart at det er noe helt nytt i denne teknologiens natur som gjør at produksjonen kan organiseres på andre måter, for eksempel delingsøkonomien. Det vil påvirke institusjonene i arbeidslivet, som for eksempel muligheten til å gjennomføre kollektive lønnsforhandlinger.

Han sier ILO nå har en stor debatt om fremtidens jobber, der meningene er delte.

— Noen ser for seg en helt ny måte å organisere arbeidet på. Det er ikke snakk om en klassisk arbeidstagerrelasjon, men en kommersiell relasjon. Du trenger noen til å gå tur med hunden din, og leier inn meg for en time. Er dette den nye realiteten, har vi noen store spørsmål å besvare.

Ryder mener det viktigste ikke er passivt å la utviklingen gå sin gang, men å samle partene i arbeidslivet til et samarbeid.

— Vi skal ikke stoppe utviklingen, men må forsøke å forme og styre den. Norge er et godt eksempel på et land som prøver dette.

• Dette er de tre tingene alle snakker om når verdenseliten møtes i Davos

1. Laura Tyson, tidligere leder for president Clintons råd av økonomiske rådgivere og direktør ved Haas School of Business, Berkeley:— Jeg er bekymret fordi den nye teknologien fjerner behovet for arbeidskraft over hele spekteret av ferdigheter. Med dagens teknologi alene kan 45 prosent av arbeidsoppgavene vi utfører, bli automatisert. Så kan man spørre seg, hvem vil sitte igjen med de nye inntektene? Ved tidligere revolusjoner trengte man fortsatt mennesker i tillegg til maskinene, bare til andre oppgaver, og middelklassen økte sine inntekter. Det er ikke sikkert det vil skje denne gangen.

Mens mange tar til orde for at utdanningssystemet må bli bedre slik at folk kan møte det nye arbeidslivet, mener Tyson at det må sterkere lut til. Hun vil ha en negativ inntektsskatt som gjør at folk som er i jobb, men har en lav inntekt, også får penger av staten.

— Det kan bidra til at flere får en jobb til å leve av, selv om lønnen i utgangspunktet er for lav. En negativ inntektsskatt er også bedre enn å gi folk generell stønad, fordi de har et sterkere incentiv til å jobbe.

• Ny rapport: Verdens toppledere har ikke vært så pessimistiske på lenge

1. Ole Robert Reitan, konsernsjef i Rema 1000:— Vi kommer helt sikkert til å ha helt andre jobber enn i dag, men om det blir færre, er det ingen som vet. Historisk har teknologi vært et fantastisk bidrag til menneskeheten, så hvorfor det skulle være annerledes nå, er det vanskelig å forstå.

Reitan sier det er umulig å si hvor mange ansatte hans bedrift vil ha om 10–15 år.

— Det eneste jeg vet, er at vi mennesker er helt avhengige av en eller annen relasjon til andre mennesker. Vi må ta og kjenne på hverandre. Mange prosesser vil bli automatisert, men forhåpentlig blir de oppgavene mennesker lenger ikke trenger å løse, erstattet av andre oppgaver. Den dagen vi ikke lenger har mennesker ansatt, er vi ikke lenger en servicebransje.

• Ola Storeng kommenterer: Hvem skal være redd robotene?

1. Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef i Hydro:— Den fjerde industrielle revolusjonen er en dyptgripende forandring som er i ferd med å skje, men for oss har dette pågått en god stund allerede. For 10–15 år siden kvittet vi oss med mye manuelt arbeid ved hjelp av maskiner og utstyr, og etterhvert har vi automatisert dette. Når vi har besøk, er det noen som lurer på om fabrikkene er i gang - fordi det er så stille.

Brandtzæg sier at billigere og billigere sensorer bidrar til at prosessene med å lage aluminium nå kan forbedre og optimalisere seg selv, uten menneskelig inngripen.

— Den ufaglærte delen av arbeidsstokken er den gruppen som vil få det vanskeligst. I dag må de vi ansetter ha fagbrev som et minimum, det var annleredes før, da vi hadde tusenvis av ansatte i våre fabrikker på Vestlandet.

Brandtzæg tror Norge er bedre stilt enn mange andre land til å takle en revolusjon innen automatisering og robotisering, fordi vi har en så høyt utdannet arbeidsstokk.

Han peker også på at det ikke har noen hensikt å prøve å bremse utviklingen.

— Hadde vi ikke gjennomført vårt forbedringsprogram, hadde vi hatt en helt annen agenda i dag. Da hadde det vært snakk om store nedleggelser.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Følg Europa-korrespondenten på Facebook

Er nordmenn og europeere blitt mer tolerante overfor negative karakteristikker av muslimer? I podkasten Aftenposten Verden snakker vi om hvordan flyktningkrisen endrer debattklimaet i land etter land. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iItuneseller fra vårRSS-strøm.

Gikk du glipp av denne? Masseovergrepene i Köln snur innvandringsdebatten i Tyskland