Danskene truer nye SAS-eiere

SAS planlegger for å få på plass sine nye eiere senest i oktober, men advarer nå interesserte investorer: Hvis disse ikke gjør som den danske stat vil, settes alt i fare.

I midten av august får SAS’ mange tusen ansatte, långivere, leverandører og aksjonærer trolig svaret på hvem som blir flyselskapets nye eiere.

Hvis interessen for nye aksjer blir stor, kan det bli en auksjon om SAS. I ytterste fall kan prosessen derfor drøye til slutten av oktober.

Det går frem av dokumenter som SAS har sendt inn til en domstol i New York. Domstolen behandler SAS’ snart ett års lange konkursprosess i USA (kalles Chapter 11 eller konkursbeskyttelse).

Les også

Anko van der Werff vil ikke tenke på hva som skjer om planen hans ikke lykkes

Danskene truer ny storeier

I et annet, nytt dokument som SAS har sendt inn, kommer de med en kraftig advarsel til investorer som er interessert i å by på nye aksjer.

Hvis ikke den danske stat får gjennom alle sine krav, vil danskene ikke lenger godta at deres milliardlån til SAS nedskrives kraftig i verdi eller helt til null. Og uten gjennomslag for de danske kravene (se lenger ned), vil hverken den danske eller svenske stat lenger hjelpe SAS opp mot EU-kommisjonen.

Nedskrivning = statsstøtte

SAS trenger de to statenes støtte for å få EU-kommisjonen til å godta følgende: At det å skrive ned verdien av de to skandinaviske statenes milliardlån til SAS til null, eller nær null kroner, blir godkjent av EU som lovlig statsstøtte.

Det går frem av dokumentet som SAS har levert inn.

– Støtten fra statene er nødvendig for at SAS skal komme ut av Chapter 11. Uten slik støtte vil restruktureringen av SAS møte betydelig usikkerhet, kostnader og forsinkelse, er budskapet rettet mot de som vil kjøpe aksjer i nye SAS.

I en e-post fra SAS’ avdeling for eierrelasjoner (IR) til Aftenposten, heter det:

– SAS sin intensjon er fortsatt klar på at vi gjør dette sammen med Danmark.

Advarsel til hvem?

SAS fortsetter med å skrive at en investor som godtar de danske kravene, vil ha en «betydelig iboende fordel med hensyn til å bli valgt som den foretrukne budgiver».

Det er det store amerikanske oppkjøpsfond-selskapet Apollo Global Management som er den mest sannsynlige kandidaten til å bli ny storaksjonær i SAS. Apollo har lånt SAS 350 millioner dollar, eller vel 3,8 milliarder kroner.

Avhengig av hvilken verdi som settes på SAS i budprosessen, har Apollo en rett, en opsjon, på å bytte om dette lånet til aksjer i nye SAS.

Hvorvidt de sterke advarslene fra den danske stat, forfattet av SAS, er myntet på Apollo eller mulige andre budgivere, er ikke kjent.

– Å omstrukturere uten samtykke fra en eller begge de to statene, vil høyst sannsynlig kreve at statenes krav må betales tilbake i sin helhet eller bli behandlet i rettssaker i Sverige og mulig også i andre land, heter det fra SAS.

Danske statskremmere

Danskene har flere krav til en ny storeier:

• At de nye eierne godtar en avtale om eierstyring (governance) som den danske stat 4. april undertegnet med SAS. Innholdet i avtalen er ikke kjent. Men det vil være rart om ikke danskene har sikret seg at flyplassen Kastrup forblir et internasjonalt knutepunkt for SAS.
• At Danmark blir eier av mellom 21,8 og 29,9 prosent av nye SAS. Noe av dette skal betales med det som måtte bli igjen av verdi fra milliardlånene som den danske stat har gitt til SAS.
• At den danske stat får et honorar på 3 prosent av verdien til de nye aksjene de blir eier av.
• At både den danske og svenske stat får honorarer av en hittil ukjent størrelse for å bidra til SAS’ Chapter 11-prosess. Nærmere bestemt for å bidra til at EU-kommisjonen godtar at en nedskrivning av to statenes nåværende aksjer og milliardlån er lovlig statsstøtte.

Dom gir flere advokattimer

En helt fersk dom fra EU-domstolen kan imidlertid skape store problemer for nye eiere, selv om de skulle føye seg etter danskene.

Dommen slår fast at de opprinnelige milliardlånene og aksjekjøpene til Danmark og Sverige under pandemien i 2020 var ulovlige.

Da vil det være rart om EU-domstolen nå senere skal godta at nedskrivninger til null eller til nær null av disse samme lånene er lovlig statsstøtte.

Overfor Aftenposten blir det fra en sentral kilde sagt at advokatene til SAS nå jobber på høygir for hvordan en ny storeier, trolig Apollo, skal få en sikkerhet rundt dette.

Det vil si å prøve å sikre at ikke Apollo skal lide økonomiske tap hvis EU-domstolen kommer i etterkant og finner betingelsene i SAS’ Chapter 11-plan for ulovlige også.

Exit USA i august eller oktober

Hvis budgiverne gjør som danskene vil, kan en ny storeier være klar i løpet av august. Tidsskjemaet henger på om det blir en auksjon på de nye aksjene i SAS, og på om Apollo velger å utløse sin opsjon på å kjøpe aksjer. Da kan endelig avklaring drøye til slutten av oktober.

EUs regler for eierskap i flyselskaper sier at maksimalt 49,9 prosent av aksjene kan eies av investorer fra land utenfor EU.

Amerikanske Apollo har ifølge kilder den danske avisen Berlingske har snakket med, likevel uttrykt et ønske å bli eier av rundt 70 prosent av nye SAS.

Hvis Apollo skal få lov til å eie så mye, må EU godta en antagelse om at eierne i fondene under Apollo i stor grad er europeiske investorer.

Ifølge en sentralt plassert kilde som Aftenposten har snakket med, tyder imidlertid mye på at EU ender med å si nei til Apollos ønske. Dette ut fra frykten om at en slik godkjennelse vil kunne skape presedens.

Hard exit for aksjonærene

Hvis Apollo får nei til å eie over 50 prosent, er det mest trolig at SAS de neste årene blir eid av en liten gruppe med investorer.

Apollo, den danske stat og dagens tredje største aksjonær, den svenske Wallenbergfamilien, vil mest sannsynlig inngå i en slik investorgruppe.

Dagens over 270.000 aksjonærer i SAS ligger, som Aftenposten/E24 alt har skrevet en del ganger, fortsatt an til å bli såkalt nullet.

Det betyr at aksjene til dagens aksjonærer blir verdiløse og at SAS tas av børs i høst.

Og hva så med skjebnen til et norsk statslån på 1,5 milliarder kroner til SAS?

Det norske lånet har bedre sikkerhet enn de danske og svenske statslånene. Men den norske stat får til gjengjeld ikke noe honorar for å bidra inn mot EU-kommisjonen i Chapter 11-prosessen.

Trolig redder Norge bare ganske så lite av sitt krav.