Økonomi
Dagligvarebransjen

Aldri har vi spist så mye grønnsaker, frukt og bær

Men fremdeles spiser vi for mye mettet fett og for lite fisk.

grønnsaker.jpg

Helsedirektoratet la torsdag 5. november frem nye tall for kostholdet vårt.

Les den ferske rapporten fra Helsedirektoratet her: Utviklingen i norsk kosthold.

De siste ti årene har nordmenns frukt— og grøntinntak økt med omkring 20 prosent.

Likevel bekymret

I 2014 kjøpte vi 6 prosent mer grønnsaker enn året før, og grønnsaksforbruket har aldri vært høyere enn nå, viser tall Helsedirektoratet kom med i dag.

Til tross for de oppløftende tallene, er Helsedirektoratet fremdeles bekymret for helsen vår.— Gjennomsnittsnordmannen er ikke helt i mål – vi bør fremdeles spise mer frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter, slår de fast i pressemeldingen sin.

  • Siden 1999 har fiskeforbruket blant nordmenn sunket fra 37,7 kg pr. innbygger i 1999 til 35 kg i 2013. Dagligvarejournalist Marita E. Valvik måtte gå i seg selv og sier nå: Barn, dere er advart: Nå blir det mer fisk til middag!
    Hvert år gjør Helsedirektoratet opp status rundt nordmenns matvaner i rapporten «Utvikling i norsk kosthold». Denne baseres på matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser fra kostholds- og intervjuundersøkelser.

— Vi er ikke helt oppe i anbefalingene på 500 gram frukt, bær og grønnsaker pr. person pr. dag. Vi ligger fortsatt betydelig under dette, men vi er på god vei, sier divisjonsdirektør for folkehelse, Linda Granlund under presentasjonen.

Her er Helsedirektoratets fasit:

  • Grønnsaker og frukt øker: Bør øke enda mer
  • Fisk: Liten endring. Bør øke
  • Kjøtt: Økt mye over tid, litt ned i 2014. Bør reduseres.
  • Sukker: Minsket over tid, utviklingen stoppet i 2014. Bør reduseres .
  • Mettet fett: Stabilt på høyt nivå. Bør reduseres
  • Salt: Ligger på 8-10 gram pr. dag. Bør reduseres til 5 g. pr. dag .

Store sosiale forskjeller

Hun forklarer også at mange av de som spiser lite grønnsaker har kort utdannelse.

— Vi ønsker å få de som spiser minst til å spise mer grønnsaker, sier Granlund.

  • Siden 1999 har fiskeforbruket blant nordmenn sunket fra 37,7 kg pr. innbygger i 1999 til 35 kg i 2013. Dagligvarejournalist Marita E. Valvik måtte gå i seg selv og sier nå: Barn, dere er advart: Nå blir det mer fisk til middag!
    En av de største utfordringene som trekkes frem, er å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Hun ser de samme forskjellene når det gleder de som spiser fisk. Her har forskjellene blitt redusert siden 2005, men den er fortsatt betydelig.

Veldig fornøyd

— Jevnt over forteller årets rapport om positive trender, sier Granlund.

Hun peker på at tallene for forbruk av grønnsaker er det høyeste de noen gang har sett.

— Så det er bra!, sier hun

— Med det sagt, er vi ikke så opptatte av statistikkendringene fra år til år. Det virkelig interessante er å se utviklingen over tid, slik at vi kan se på hvilke trender som må endres i et folkehelseperspektiv. De siste ti årene har for eksempel forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt med omkring 20 prosent. Det kan bidra til å minske risikoen for både hjerte- og karsykdommer og flere former for kreft, sier Granlund i pressemeldingen.

... men for mye mettet fett

Til tross for at mye tyder på at vi spiser mer grønnsaker, frukt og bær, er Helsedirektoratet bekymret for utviklingen av andelen mettet fett vi får i oss.

Fra 1970 til 1990 sank andelen mettet fett, for så å øke igjen. Nå er den vesentlig høyere enn det Helsedirektoratet anbefaler, skriver de i pressemeldingen.

  • Det er god dokumentasjon for at man kan redusere risikoen for hjertesykdom ved å bytte ut en del av det mettede fettet med flerumettet fett. Dessverre spiser nordmenn en god del mer mettet fett enn anbefalt, sier Granlund.

For mye kjøtt og for lite fisk

I slutten av oktober presenterte Verdens helseorganisasjon nye funn som er blitt omtaltverden over: kjøttprodukter kan være kreftfremkallende.

Nå viser tallene at forbruket av kjøtt har økt mye over lang tid, men gikk noe ned i 2014. Men fremdeles spiser vi omtrent dobbelt så mye kjøtt som fisk. Fiskeinntaket har falt med drøyt 2 prosent i 2014, viser tallene fra Helsedirektoratet.

— Vi ønsker at folk skal spise fisk til middag like ofte som de spiser kjøtt, sier Granlund. To-tre middager av hvert slag hver uke, sammen med grønnsaker, bønner, belgfrukter eller andre planteprodukter gir en bedre sammensetning av næringsstoffer, sier Granlund.

Det er forskjeller i spisemønstre avhengig av utdanningslengde. Den delen av befolkningen med lengst utdanning spiser mer grønnsaker, frukt og bær, og oftere fisk enn den delen av befolkningen med kortere utdanning.

Tips oss