Økonomi

Fred Øivinds nye arbeidsdag sparer Norge for 11 millioner

Monsterbedriften AS har doblet antall ansatte i løpet av året. Arbeiderne deres har en bakgrunn med rus, kriminalitet eller arbeidsledighet.

- Hadde jeg ikke vært her, kunne jeg fort vært ute og ruset meg, sier Fred Øivind Severinsen. Han har lagt hasjen på hyllen og fått seg jobb i Monsterbedriften. Nå er det piggemaskin og arbeidstøy som gjelder. Ørn E. Borgen

  • Øystein Aldridge

Musa Abazi (bak) fra Makedonia og Marius Zupfer var arbeidsledige, men er nå i fullt arbeid i høyblokkene på Haugerud. Ørn E. Borgen

— Vi er ikke et rivefirma, men et byggefirma. Vi bygger mennesker, sier daglig leder og deleier Thomas Doull i Monsterbedriften AS.

Samtidig er noen av hans ansatte i full sving med å rive ned baderommene i en høyblokk på Haugerud på Oslos østkant.

Doull må rope for å overdøve lyden av boringen i bakgrunnen. Støvet ligger tett i hele etasjen. På badene flyr rester av gamle fliser veggimellom.

— En del av våre ansatte er hentet fra fengsler, noen er fra Nav, mens andre igjen er ansatt på helt vanlige vilkår. De får jobbe her så lenge de vil, men meningen er at dette skal være et springbrett til andre arbeidsplasser. Ikke alle har en drøm om å forbli rivearbeidere, sier Doull.

Fra avrusning til arbeid

I ti år har han jobbet med det som nå heter Monsterbedriften. I 2013 er antall ansatte doblet fra 15 til 30. Siden oppstarten har Monsterbedriften revet 5000 baderom.

Thomas Doull er daglig leder Monsterbedriften AS. Ørn E. Borgen

I år har de også hjulpet til med skogryddig i Ekebergåsen, åpnet et ungdomshus på Gjøvik, samt pusset opp et gammelt hus ved Sundvollen, der åtte av de ansatte bor i kollektiv. Svetten renner av Fred Øivind Severinsen (26). Han er kledd i arbeidshansker, verneutstyr og munnbind. Før røyket han mye hasj og havnet på avrusning. Nå har han vært på jobb nesten hver dag siden juni.

— Riving, knusing og kutting. Det er hardt arbeid, men det er det som funker for meg, sier Severinsen.

Stor samfunnsverdi

På oppdrag fra Johan H. Andresens familiekonsern Ferd laget Vista Analyse tidligere i år en rapport om effekter av sosialt entreprenørskap. Der kommer det frem at den samfunnsøkonomiske verdien ved å flytte en arbeidsledig ungdom over i arbeid, er omtrent 11 millioner kroner (se undersak).

I tillegg kommer gevinster i form av et sosialt liv, selvrespekt og bedre helse.

Ferd investerer i totalt 11 selskaper som retter seg mot å hjelpe hovedsakelig barn og unge.

Ifølge deres forsiktige anslag, sparer det offentlige 800.000 kroner i året på at én person går fra et liv med kriminalitet til et liv med arbeid.

Doull forteller at en del av Monsterbedriftens ansatte har en bakgrunn med rus, vold og kriminalitet, men ikke alle.

— Vi tar blant annet inn folk som har hatt det vanskelig, som kanskje har vært depressive og som trenger å møte mennesker. Her kan de våkne og vokse, sier Doull.

En ordentlig jobb

Monsterbedriften har aldri opplevd slåsskamper eller tyveri. Det er ingen selvfølge når man utstyrer tidligere fengselsfugler med nøkler til andres leiligheter.

Les også

Dette er ikke eple- slang - det er jobb

Monsterbedriften er på mange måter en helt vanlig arbeidsplass, men skiller seg ut på enkelte områder. Blant annet får de ansatte servert måltider, mottar yrkesopplæring og personlig oppfølging.— Det er viktig for oss at Monsterbedriften ikke bærer preg av å være en institusjon. Det skal være en ordentlig jobb, sier Doull.

Suksess med Asbergers

I likhet med Monsterbedriften, vokser flere av selskapene i porteføljen til Ferd i år. Gatemagasinet Asfalt og IT-bedriften Unicus er blant dem som har nådd målet om å stå på egne ben, uten Ferds støtte.

- Enkelte andre av bedriftene sliter med å få trygg grunn under føttene, sier direktør Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører.

Da Aftenposten besøkte Unicus for tre år siden, hadde de fire ansatte IT-konsulenter. I dag er de 18, hvorav 15 har Aspergers syndrom. Blant kundene er Telenor, Hafslund, Nordea og Statoil.

— Ambisjonen er å bli enda større, sier daglig leder Lars Johansson-Kjellerød, som kan vise til en omsetningsvekst på rundt 75 prosent, til 11 millioner kroner i 2013.


Høyt verdsatte entreprenører

— Det har opplagt veldig stor verdi for samfunnet hvis man klarer å få en person som ellers ville gått arbeidsledig, over i arbeid, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.

Med forbehold om at man aldri kan vite sikkert hva som ville skjedd med personene dersom de ikke hadde blitt plukket opp av de sosiale entreprenørene, synes Røed at 11 millioner kroner i besparelser for å få en inaktiv person inn i arbeidslivet, høres rimelig ut.

— Dreier det seg om at en person enten er i jobb hele livet istedenfor å være arbeidsledig, snakker vi nok om et beløp i den størrelsesordenen ja, sier han.

Betyr mest for individene

Det er Vista Analyse som på oppdrag fra Ferd Sosiale Entreprenører har undersøkt effektene av sosialt entreprenørskap i Norge. Byrået har beregnet at verdien av å flytte en ungdom fra et liv i arbeidsløshet til et liv med arbeid, er 11 millioner kroner (i nåverdi).

Det har de kommet frem til ved å se på hva en enkeltperson bidrar med gjennom et helt yrkesliv, samt hva det offentlige sparer av kostnader til ulike tiltak.

På toppen av de 11 millioner kronene, kommer offentlige innsparingene ved at færre går på trygd.

— Det er ingen tvil om at tiltakene til sosiale entreprenører har stor verdi for samfunnet. De som tjener aller mest på dette, er likevel individene som får en ny mulighet her i livet, sier direktør Ingeborg Rasmussen i Vista Analyse.

- Kjempeviktig, men krevende

Sjeføkonom Stein Reegård i LO synes beregningene høres riktige ut.

— Hvis man har suksess med denne typen ideer, er det klart at det har store samfunnsvirkninger. Å integrere folk som har falt av lasset, er kjempeviktig, men krevende. Det er vanskelig for det offentlige å få dekket dette behovet fullgodt, sier Reegård.

7,7 millioner til sosiale entreprenører

Den blå regjeringen bevilger i 2014 7,7 millioner kroner til sosiale entreprenører. Det er 5 millioner kroner mer enn det den rødgrønne regjeringen hadde satt av i sitt statsbudsjett.

— Tilskuddet skal stimulere til sosialt entreprenørskap og gis til sosiale entreprenører som jobber for å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon i Norge, skriver arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) i en e-post til Aftenposten.

Han mener små offentlige investeringer kan gi store effekter, og skryter spesielt av fotballklubben Rosenborgs prosjekt Ung i jobb, samt Ferd og Pøbelprosjektet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Han er en av landets rikeste. Skal du på jobbintervju hos ham, er det én ting du ikke må gjøre.

  2. DEBATT

    Den politiske debatten om private aktører i velferdssamfunnet bør nyanseres

  3. ØKONOMI

    Offentlig sektors mørke side: Dyre middager, eksotiske reiser, byggesprekk og havarerte IT-prosjekter

  4. ØKONOMI

    Rekordoverføring til veldedige formål fra salg av yoghurt, skyr og rømme

  5. NORGE

    Nytt toalett kan revolusjonere norsk eldreomsorg – og spare kommuner for millioner

  6. DEBATT

    Meninger: Derfor trenger vi trenger en miks av offentlig og privat