Økonomi

Drømmen om rikdom endte med tvangssalg, trusler og rådyre lån fra to professorer

Truende SMS-er og et eiendomssalg som ikke ble noe av, førte Øyvind Berger ut i en ellevill gjeldsspiral.

Dette kvartalet på Nøstet ble kjøpt av Øyvind Berger. Etter runder med dyre lån som ikke ble innfridd, er gjelden nå oppe i 180 millioner kroner. Foto: Foto: Jan M. Lillebø

  • Ove Sjøstrøm
  • Frode Buanes

«Du trenger mye mer enn politibeskyttelse du din klyse. Betal så slepper du bråk.»

Datoen er 19. mars, 2014. Meldingen slår imot småbarnspappa Øyvind Berger (33). Han vet godt hvem avsenderen er. Berger teller i tillegg 115 oppringninger fra det samme nummeret i løpet av tre timer. Mannen i andre enden vil ha penger — og han ville helst hatt dem for lenge siden.

Forhistorien er et mislykket prosjekt som den ukjente eiendomsutvikleren Berger var involvert i sammen med forretningsmennene Olav Aslak Seljestad og Ove Hagen (se faktaboks). Høsten 2013 signerte Berger en avtale for å avslutte samarbeidet med de to. Berger forpliktet seg til å betale dem 10,5 millioner kroner. Det er Seljestad som skal stå bak de 115 oppringningene, skriver Bergens Tidende.

SMS-truslene

Berger politianmeldte Seljestad for grove trusler og utpressing før jul i fjor, blant annet basert på en rekke tekstmeldinger fra Seljestads mobiltelefon:

Sendt 28. januar 2014: « Da kommer vi og finner deg. Dumme jævel bare vent»

  1. mars 2014: «Vist du ikke svarer så kommer vi ut til deg. Vi er 5 sultne personer som ikke liker og leke. Fårstår du alvoret.»

- SMS-ene var ikke ment bokstavelig, og det var Berger kjent med, sier advokat Kamilla Silseth i Schjødt på vegne av Seljestad.

Seljestad er overrasket over at forholdet ble anmeldt, ikke minst fordi det skal ha vært en omfattende kontakt mellom ham og Berger i etterkant av tekstmeldingene.

- Seljestad var meget opprørt, både fordi arbeidsplassen hans kunne bli tvunget til å begjære oppbud på grunn av Bergers opptreden, og fordi det ikke var midler til å utbetale lønn. Berger skylder fortsatt penger til selskapet der Seljestad er ansatt, sier Silseth.

- Desperat eller naiv

I månedene hvor meldingene og telefonoppringningene fra Seljestad haglet inn, begynte Berger for alvor å ta opp lån på utsiden av det regulære lånemarkedet. Her når ikke Finanstilsynets tentakler inn. Gråmarkedet er i praksis en totalt uregulert jungel, men det er i utgangspunktet ikke ulovlig å ferdes her.

I gråmarkedet kan alle få lån. Spørsmålet er bare hvor mye du er villig til å betale i renter. Berger var villig til å betale svært mye.

Men hvem er det som låner ut penger i gråmarkedet? Blant navnene som dukker opp i låneavtalene BT har gjennomgått, finner vi NHH-professorene Leif Kristoffer Sandal (60) og Guttorm Schjelderup (54).

Sandal har jobbet ved NHH siden 1990. Spesialfelt hans er forvaltning av naturressurser. Kollegaen Schjelderup er en av NHHs mest profilerte professorer. Nordlendingen har ledet en rekke offentlige utvalg og er en av landets fremste forskere innen skatteparadiser.

  1. november 2013 lånte Berger på vegne av selskapet sitt, Marmaros AS, seks millioner kroner av de to professorene, med følgende betingelser:

Lånet skulle tilbakebetales etter tre måneder.

Rente på 1,2 millioner kroner, tilsvarende 80 prosent i årlig rente.

Forsinkelsesrente på ti prosent pr. måned.

Tar man hensyn til renters renteeffekten, altså at strafferentene fra hver måned legges til lånet, tilsvarer forsinkelsesrentene en årsrente på 213,8 prosent.

Som sikkerhet for lånet fikk NHH-økonomene pant i 11 eiendommer Berger hadde investert i. I tillegg utstedte Marmaros AS et gjeldsbrev som Berger personlig heftet for. Professorene sier de ikke kjente til truslene Berger var utsatt for, og mener rentenivået må sees i sammenheng med den høye risikoen (se egen sak på neste side).

600.000 kr på tre måneder

Dette lånet ble tilbakebetalt i tide. Forsinkelsesrentene slo dermed ikke inn. Etter tre måneder satt professorene igjen med en gevinst hver på 600.000 kroner på de tre millionene hver av dem hadde lånt ut.

Blant de mange øvrige gråmarkedslånene Berger tok opp, var et lån på 2,5 millioner kroner med tre ukers nedbetalingstid, signert 12. juni i fjor. Långiver var NHH-professor Sandal. For dette skulle Berger betale 150.000 kroner, tilsvarende en årlig rente på 104 prosent. I avtalen står det at dersom lånet ikke tilbakebetales etter de avtalte tre ukene «påløper også en umiddelbar penalty på kr 400.000.- kronerfirehundretusen».

Dermed steg lånet med 400.000 kroner over natten da forfallstidspunktet ble passert. På toppen av dette slo de høye forsinkelsesrentene inn. Sandal hadde sikkerhet i form av pant i eiendommene Berger hadde investert i, pluss en privat garanti fra Berger.

Professor Sandal har med bakgrunn i dette lånet fremmet et krav på fire millioner kroner i ett av konkursboene.

- Desperat eller naiv

Nå hagler kravene fra banker og privatpersoner mot eiendomsutvikleren. Sist måned besluttet Nordhordland tingrett at huset til Berger skal tvangsselges.

- Det er noen vanvittige lånerenter. Det er langt over det jeg hadde forventet, selv i gråmarkedet, sier advokat og bobestyrer Odd Ihle, som nå forsøker å gjøre opp noen av kravene etter Bergers konkurs.

Ihle har flere ganger spurt seg selv hvorfor Berger i det hele tatt skrev under på lånepapirene.

- Han må enten ha vært desperat eller naiv. Jeg kan ikke forstå noe annet, sier Ihle.

- Alt jeg kan si, er at det har vært en veldig tøff tid, sier Øyvind Berger, som ellers viser til bobestyrer Ihle.

Berger er anmeldt

Øyvind Berger er selv anmeldt for økonomisk utroskap av Christoffer Sandal - sønn av professor Leif Sandal - som var styreleder i Berger-selskapet Tekor Utvikling AS frem til konkursen.

- Som styreleder er jeg pliktig til å melde ifra om slike forhold, sier Christoffer Sandal.

Selv avviser Berger at han har gjort noe ulovlig.

BT får opplyst av politiet at saken foreløpig ligger i kø for etterforskning.

Tilbake på bostyrers kontor ber BT om advokat Ihles faglige vurdering av de mange gråmarkedslånene, blant annet fra NHH-professorene.

- Er det ikke avtalefrihet, sier du kanskje? Jo, det er det. Men vi advokater vet at man ikke skal utnytte noens sårbarhet, true noen eller lure dem. Slikt finnes det regler for, sier han.

Det som begynte med et eiendomskjøp til 40 millioner kroner, endte med gigantkonkurser med krav om 180 millioner kroner.

- Den ressurssvake parten skal beskyttes

— Dersom man utnytter en økonomisk desperat persons pengebehov, kan avtalene erklæres ugyldige, sier jusprofessor Johan Giertsen.

Bestemmelsene om ågerrenter går tilbake den katolske kirkeretten i middelalderen, forteller Giertsen, professor og avtalerettsekspert ved Universitetet i Bergen. Avtalelovens paragraf 31 lyder som følger:

«Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring.»

- Det er den ressurssvake parten som skal beskyttes, i dette tilfellet låntager, sier Giertsen.

- Ofte i rød sone

Professoren blir overrasket når han får høre om betingelsene i en del av låneavtalene BT har fått tilgang til.

- Hva gjør at folk går inn på sånne avtaler? Er det en desperat situasjon? spør Giertsen.

Han understreker at næringsdrivende må tåle høyere renter enn privatpersoner. I saken på Nøstet er det selskapet til Øyvind Berger - Marmaros AS - som har tatt opp de fleste gråmarkedslånene.

- Det man vil se på, er om renten er markert høyere enn markedsrenten for tilsvarende lån. Dersom du i tillegg har en situasjon hvor du utnytter en økonomisk desperat persons pengebehov, vil du veldig ofte være i rød sone, sier Giertsen.

Høye renter må begrunnes

Da kan hele låneavtalen erklæres ugyldig. Det kan også være aktuelt å sette ned renten til markedets rente for lån med tilsvarende risiko.

- Blir hele avtalen ugyldig, vil konsekvensen være at låntager må betale tilbake hovedstolen, men ikke renter. Det er trolig mest aktuelt der det er mye å klandre långiveren.

Når gyldigheten skal vurderes, ser man ifølge jusprofessoren like mye på forsinkelsesrentene - også kalt morarentene.

- Morarentene må begrunnes på samme måte i forhold til markedsrenten. Dess høyere renten er, jo bedre må man begrunne det, sier Giertsen.

Det er over hundre år siden paragraf 31 i avtaleloven ble til.

- I dag vil man på tilfeller som du viser til, oftere bruke avtaleloven § 36 om avtaler som vil «virke urimelig», i disse sakene urimelig for låntager, sier Giertsen.

Kontrakt1.jpg

- Er det ikke avtalefrihet, sier du kanskje? Jo, det er det. Men vi advokater vet at man ikke skal utnytte noens sårbarhet, true noen eller lure dem, sier bostyrer Odd Ihle. Foto: Foto: Jan M. Lillebø

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Måtte betale 290.000 kroner for å gå ut av fastrentekontrakt

  2. ØKONOMI

    Helsegiganten Unicare i pengeskvis: - Vi er i en krevende situasjon

  3. BOLIG

    Boligmarkedet: – Jeg hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp fra mamma og pappa

  4. ØKONOMI

    Forbrukertilsynet mener Sats brøt loven etter coronastenging

  5. NORGE

    En av fem tror ikke på dyrere lån. – Oppsiktsvekkende mange renteoptimister

  6. BOLIG

    Obos-sjef og ordfører med «unikt» forslag: Slik kan unge uten egenkapital kjøpe sin første bolig