Økonomi

Vi bruker langt mindre av inntekten på mat

  • Marita E. Valvik

afp000548430-zcfb_f4jZ4.jpg Aftenposten grafikk

«Statistisk sett» er en spalte i Aftenpostens økonomimagasin, som kommer med avisen hver torsdag.

Min mor trålet matbutikkene på jakt etter gode tilbud på 70— og 80-tallet. Fant hun en stek på tilbud, var søndagsmiddagen i boks. Og var det tilbud på fiskebollebokser havnet det fort et helt brett i matboden.

Når jeg nå selv går på butikken og handler til min familie, velger jeg det jeg har planlagt eller har lyst på, uansett tilbud eller ei. Det betyr ikke at jeg har uendelig god råd, men det er et bilde på hvordan tidene har forandret seg.

Les også

Matvarer nesten dobbeltså dyre i Norge som i EU

Selv om vi flotter oss mer enn før, bruker vi nemlig stadig mindre av lønnen vår på mat.

Før: En fjerdedel

I 1976, da jeg var fem år, brukte nordmenn over en fjerdedel inntekten sin på mat. Nå bruker vi rundt 11 prosent.

Marita E. Valvik, journalist i økonomiredaksjonen Signe Dons

Denne grunnleggende forskjellen i mathandelens andel av lommeboken, er en måte å måle velstand eller fattigdom på. Jo fattigere en familie er, desto større del av inntekten må den bruke på det absolutt mest nødvendige for å overleve: Mat.Statistikerne kaller det «Engels lov» etter den tyske statistikeren Ernst Engel. Allerede da han levde fra 1821 til 1896 fant han ut at andelen av et husholdningsbudsjett som brukes til mat, minsker når inntekten vokser.

Nå: En tiendedel

At vi her i landet for tiden kun bruker drøye 11 prosent av vår husholdningsbudsjett på mat, viser at vi har det temmelig godt her i landet. Trolig kommer heller ikke andelen til å synke lavere, fordi mange gjør som meg, vi handler kanskje litt bedre kvalitet og dermed dyrere mat om vi har lyst på det.

Dette forteller oss bare at vi har det bra her i landet. Forsker Elling Borgeraas, SIFO

I europeisk sammenheng ligger Norge nesten nederst på listen med våre drøye 11 prosent. Bare Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia og Luxembourg bruker mindre av lønnen på mat. På topp finner vi Romania, Litauen og Bulgaria. I Romania bruker de nesten halvparten av inntektene sine på mat.

Viser bare at vi har det bra

Etter mange år som journalist innen dagligvaremarkedet er det dette argumentet toppsjefene i Rema 1000, NorgesGruppen (Kiwi, Meny og Spar) og Ica Norge (Rimi) bruker for å forsvare prisene sine.

Vi har aldri før brukt så lite av husholdningspengene på mat, sier de i kor. Ergo er maten her billig, slår de fast i debatter og intervjuer.

Men holder dette argumentet. — Nei, nei, nei, nei! sier forsker Elling Borgeraas hos Statens institutt for forbruksforskning.

— Dette forteller oss bare at vi har det bra her i landet, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forskerens nye mål på fattigdom halverer antallet fattige i Norge

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Forbrukerøkonom: – Dersom man er villig til å gjøre nødvendige endringer, er det fullt mulig for en familie å spare 200.000 kroner i året

  3. ØKONOMI

    KrF vil ha 4 milliarder til å bekjempe barnefattigdom. Men nesten 90 prosent går til familier som ikke er fattige.

  4. ØKONOMI

    For første gang siden 2011 øker renten snart. Dette blir konsekvensene for deg med boliglån.

  5. ØKONOMI

    Oljefondet er snart like viktig som hele norsk industri

  6. ØKONOMI

    Utviklingen fortsetter: De med høyest inntekt tar en stadig større del av kaken