Økonomi

Rettskjennelse truer Uber og delingsøkonomien

11. juni demonstrerte taxisjåfører i Madrid mot uregulert konkurranse fra private transportselskaper og spesielt appen Uber. Foto: Paul White

Hele forretningsmodellen til «taxiselskapet» Uber og andre i delingsøkonomien er truet, etter at en domstol i California hevder at Ubers sjåfører er ansatt i selskapet.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Kjennelsen fra California Labor Commission ble kjent denne uken, etter at Uber anket den.

Selskapet må gi en sjåfør en ganske symbolsk sum på 4152 dollar for å dekke utgifter. Grunnen til at Uber anker, er rettens forutsetning om at sjåføren må regnes som ansatt.

Les Aftenpostens reportasje om selskapet her.

Er de ansatte eller selvstendig næringsdrivende?

Uber hevder at sjåførene er kontraktører, selvstendig næringsdrivende som deltar i nettverket for å få formidlet oppdrag.

Bare i New York opererer 26.000 sjåfører for Uber, og 22.000 i San Francisco. I alt er selskapet etablert i 300 byer verden rundt. Uber hevder at ingen av dem er ansatt.

Én sjåfør nå — men kan bli mange

California-kjennelsen gjelder bare én sjåfør. Men selskapet truses av massesøksmål fra mange sjåfører som hevder at de egentlig er ansatt.

Derfor er det viktig for Uber å anke denne saken.

Rokker man ved dette prinsippet, er det en trussel mot hele Ubers forretningsmodell, og kan ødelegge for store deler av den såkalte delingsøkonomien der software og mobilappper formidler tjenester.

Dommen kan gi verdifall i markedet

Aksjemarkedet verdsetter Uber til 40 milliarder dollar. The New York Times skriver at dersom dommen blir stående, kan det føre til et betydelig verdifall. Grunnen er at Uber som arbeidsgiver får et helt annet ansvar for sjåførene. Da må man betale sosiale kostnader, passe på skattetrekk og leve opp til andre forpliktelser.

Avisen skriver at kjennelsen fra California kan være en større trussel enn alle de andre rettssakene Uber er involvert i. Taxinæringen i en lang rekke land har saksøkt Uber.

Har startet opp i Norge

Myndighetene i markedet der selskapet opererer forsøker også å regulere virksomheten strengere.

I Norge og de fleste andre land må man ha lisens for å drive persontransport, med krav om ekstra forsikringer. Her har taxinæringen rast mot nettselskapet, som truer deres forretningsmodell.

Uber på sin side hevder at de er et IT-selskap som stiller software til rådighet slik at sjåfører og passasjerer finner hverandre. Denne typen bedrifter vokser kraftig.

Ved siden av Uber er Airbnb det mest kjente. Mennesker med et rom ekstra kan leie det ut til reisende. Også dette selskapet får spørsmål om hvem som har ansvar for skatt og forsikringer.

Dersom disse selskapene ikke bare er formidlere av software som gjør markedsplassene mulig, kan det true hele forretningsmodellen.

Les også

  1. Kronikk: Velkommen til delingsøkonomien

  2. Ubers sjef i Norge: Skal gjøre det unødvendig for folk i sentrum å eie egen bil

  3. Ikke så supert, Uber