De Grønne krever norsk Paradise Papers-granskning

– Vi må se på om det er norske eiere og norske selskaper som er involvert i ulovligheter eller etisk tvilsom skatteplanlegging, sier Une Bastholm i MDG.

– Skatteetatens ansatte er Norges mest lønnsomme byråkrater, mener Bastholm. Hun sikter til at store verdier som unndras skatt, kunne vært inndratt.

Hun er kritisk til Regjeringens håndtering av skattesnusk.

– Utfordringen blir større når man har kuttet i Skatteetaten og Økokrim. Vi har en regjering som har prioritert økonomisk åpenhet og arbeid mot skatteunndragelse og hvitvasking lavt, sier hun.

– Ikke nok å holde seg innenfor loven

Miljøpartiet De Grønne krever nå at Finansdepartementet ber Skatteetaten om å granske funnene i Paradise Papers, en dokumentlekkasje som avslører skatteunngåelse og skjulte selskapsstrukturer og eierskap.

Canadas statsminister Justin Trudeau har varslet en lignende granskning i sitt hjemland.

– Vi må se om det finnes norske eiere og norske selskaper som er involvert i ulovligheter eller etisk tvilsom skatteplanlegging, sier MDGs nasjonale talsperson Une Bastholm.

Hun har spesielt merket seg at DNB, som opplyser å ha hundrevis av kunder med virksomhet i skatteparadiser, og Oljefondet, som har tjent stort på et selskap som ifølge lekkasjen kobles til korrupsjon i Kongo, er blant foretakene som er løftet frem.

– Dette er selskaper hvor staten er heleier eller har negativ kontroll. Da bør vi ikke bare være fornøyd om de driver innenfor loven - de må også drive innenfor de etiske retningslinjene som trengs og i tråd med allmenn oppfatning. Er det greit å bidra til plassering av penger som unndras skatt, eller tjene penger for eksempel ved å låne ut penger til selskaper som driver skatteplanlegging? Det må vi som stat ta stilling til. Da må vi vite hvor stort problemet er, og dermed er det naturlig å be om granskning, sier Bastholm.

Uproblematisk å benytte seg av lekkasjen

Hun minner om at Norge kommer dårlig ut i Norden når det gjelder vilkår for hemmelighold.

– Vi har nå muligheten til å få tilgang til masse ny informasjon, og da må vi spørre oss om vi er fornøyd med det regelverket vi har, særlig når det gjelder selskaper som staten eier helt eller delvis.

Hva er løsningen?

– Åpenhet gjennom offentlige selskapsregistre og land for land-rapportering er viktig. I tillegg må vi styrke Økokrim, Skatteetaten og etikkrådet til Oljefondet. Dette er viktige etater for å sikre at de som driver med skatteplanlegging på kant med loven, blir tatt. Kommuner som har fond, bør bruke eiermakten aktivt for å fremme slik åpenhet. Det samme bør staten med sine eierskap, sier Bastholm.

Hun vil også vurdere å utvide opplysningsplikten for advokater som mistenker skatteplanlegging.

– Det tror jeg vil være veldig viktig. Et utvalg utreder det nå, men det er uklart hvor de lander, sier hun.

– Appleby hevder at Paradise Papers-lekkasjen skyldes et ulovlig datainnbrudd, men har ikke ført bevis for dette. Kan dette gjøre det problematisk for myndighetene?

– Lekkasjer som dette må anses som varslinger av ulovlige forhold. Å ikke ta i bruk informasjonen er ikke bare naivt, men det er å bruke lovverket til å fremme ulovligheter.

Dokumentene ble lekket til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung, som igjen delte det med International consortium of investigative journalists (ICIJ) og rundt 90 mediehus rundt om i verden, deriblant Aftenposten.

Det finnes ingen tradisjon for at medier deler slike lekkasjer med myndighetene. I 2016 klarte tyske myndigheter å få tak i dokumentene i Panama Papers fra en ukjent kilde som hadde tilgang.

Skattedirektør Hans Christian Holte har allerede uttalt at han ønsker å titte i Paradise Papers-dokumentene, men at han ikke vil betale for tilgang.

Vil ikke ha boikott

Bastholm tar til orde for mer offentlighet og åpenhet slik at det kan bli lettere å ta i bruk forbrukermakten. Men det er vanskelig å unngå å ta i bruk produkter og tjenester fra mange selskaper, påpeker hun. Også som politiker.

– Det er umulig som politiker ikke å bruke Facebook, for eksempel. Vi bruker også Google mye i partiets arbeid. På den annen side: Jeg har tidligere hatt et privatkundeforhold i DNB, og det er avsluttet nå, sier Bastholm.

– Hemmeligholdet vil langt på vei være over i 2017

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener Norge har hatt en pådriverrolle i arbeidet med å åpne opp skatteparadisene.

– Vi har ett av verdens største skatteavtalenettverk med mer enn 90 skatteavtaler som alle legger til rette for informasjonsutveksling. Hemmelighold av bankopplysninger vil langt på vei være over i 2017, skriver han i en e-post til Aftenposten.

Statssekretæren viser også til at Finanstilsynet de siste årene har påpekt svak oppfølging av hvitvaskingsregelverket i en rekke banker, og har et tett samarbeid med Økokrim for å avdekke og informere om konsekvensene av hvitvasking.

– Lite gjennomførbart

Nesje mener Oljefondet får lite ut av å utelukke selskaper generelt sett, bare fordi de har tilknytning til det han kaller «lukkede jurisdiksjoner».

– Det har vært vurdert som lite gjennomførbart, skriver han.

Nesje mener tydelige forventninger fra investorer som Oljefondet kan motvirke bruken av skatteparadiser til å skjule ulovlige handlinger som blant annet korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelser.