Økonomi

De høyeste inntektene får det største skattekuttet

Folk med millioninntekter får inntil fem ganger så høye skattekutt som dem med vanlige inntekter.

  • Sigurd Bjørnestad

Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei til Stortinget for å holde finanstalen torsdag morgen. Foto: Bjørge, Stein

Regjeringen bremser på to områder i budsjettforlaget for 2018:

  • skattekuttene blir mindre enn tidligere.
  • veksten i bruken av oljepenger avtar kraftig.

Bakteppet er at oljeprisen holder seg relativt lav, men at norsk økonomi samtidig går mye bedre enn i årene etter oljeprisfallet i 2014.

1. Skattelettelser på 3 mrd. kroner - mindre enn tidligere

I sum blir skattekuttene mindre enn gjennomsnittet for de fire siste årene.

Regjeringen foreslår lettelser som i sum er 3 milliarder kroner i 2018.

I årene 2014–207 var lettelsene i skatter og avgifter netto i gjennomsnitt 5,5 milliarder kroner pr. år.

De viktigste forslagene for 2018 er:

  • Personer får ikke lettelser i skatten på inntekt neste år. Det skjer flere endringer, men i sum kommer personlige skattytere ut i null i endret inntektsskatt.
  • Skatten på netto inntekt (alminnelig inntekt) blir satt ned fra 24 prosent til 23 prosent, men alt dette henter Jensen inn igjen ved å øke den såkalte trinnskatten på brutto inntekt for personer.
  • Formuesskatten blir kuttet med 765 millioner kroner ved at rabatten for såkalt arbeidende kapital blir økt fra 10 til 20 prosent. «Arbeidende kapital» omfatter driftsmidler i næringsvirksomhet og aksjer.
  • Bunnfradraget i formuesskatten blir ikke endret, noe som isolert sett er en skjerpelse når kroneverdien av formuene stiger fra i fjor til i år.
  • Skattelettelsen er det bedriftene som får. Skatten på overskudd blir satt ned fra 24 prosent til 23 prosent, unntatt for finansbedrifter. Dette er en påløpt lettelse på 2,7 milliarder kroner.

Både redusert skatt på overskudd og økt rabatt i formuesskatten for «arbeidende kapital» er en oppfølging av Stortingets skatteforlik fra 2016.

Den lave momssatsen på 10 prosent blir økt til 12 prosent. Det øker momsinntekten med 675 millioner kroner. Økningen vi ramme persontransport og kinobesøk, blant annet.

Ellers er avgiftsendringene små. Det meste blir regulert i takt med ventet prisvekst på 1,6 prosent neste år.

2. Høye inntekter får mest i skattekutt

Det som blir gitt av lettelser for personer tilfaller folk med høye bruttoinntekter, slik dette fremstilles i departementets fordelingstabell.

  • For personer med bruttoinntekter mellom 200.000 kroner og 750.000 kroner blir skattekuttet i gjennomsnitt 300–400 kroner.
  • Knapt 250.000 skattytere med bruttoinntekter over 1 mill. kroner får i gjennomsnitt 1700 kroner i skattelettelse.
  • I gjennomsnitt for alle skattyter over 17 år betyr dette 400 kroner i skattekutt.

Men departementet skriver at disse tallene bare omfatter noen av skatteendringene på inntekt.

En rekke av forslagene for 2018 som gjelder skatt på inntekt kan ifølge departementet ikke fordeles etter bruttoinntekt.

Derfor er fordelingstabellen ikke helt dekkende. I gjennomsnitt for alle skattytere betyr de ufordelte forslagene at det gjennomsnittlige skattekuttet for alle over 17 år blir halvert til 200 kroner.

3. Bremser bruken av oljepenger

Regjeringen foreslår å dempe veksten i bruken av oljepenger kraftig. Regnet i faste 2018-kroner øker bruken med 6 milliarder kroner fra i år til neste år.

Dette er vesentlig lavere enn den gjennomsnittlige årlige veksten på drøyt 20 milliarder kroner i årene 2013–2017.

Regnet som andel av fondet er andelen 2,9 prosent. Det er dermed rett under 3 prosent, som er andelen i den nye og strengere versjonen av handlingsregelen for å bruke oljepenger.

Jensen spår at Oljefondet ved årsskiftet vil være på 7899 milliarder kroner. Det er rundt 100 milliarder kroner lavere enn fondets verdi i det budsjettet ble lagt frem klokken 10 torsdag

4. Det kommer til å gå bedre i norsk økonomi.

Finansdepartementets budskap er at norsk økonomi er friskmeldt etter nedturen som startet i 2014 da oljeprisen ble halvert:

  • Ledigheten vil synke hvert år til 2019. Da er den nede i 3,8 prosent mot 4,3 prosent i år.
  • Veksten i Fastlandets økonomi tar seg opp fra 2 prosent i år til 2,6 prosent i 2019.
  • Veksten i kjøpekraften, målt ved veksten i reallønnen, mer enn dobler seg fra 0,5 prosent i år til 1,3 prosent i 2019. Vekst i reallønn er definert som lønnstillegg minus prisvekst.
  • Veksten i antall jobber tar seg opp, og det blir rundt 30.000 nye jobber både neste år og i 2019. Til sammenligning: I bunnåret 2016 var jobbveksten bare rundt 10.000.
  • Veksten i det private forbruket stiger fra 2,3 prosent i år til 3,3 prosent de neste to årene
  • Oljeinvesteringen faller også i år, men snur til stadig sterkere vekst de neste to årene.
  • Også bedriftenes investeringer øker de to neste årene, men ikke veldig mye sammenlignet med i år.

Finansminister Siv Jensen oppsummerer i en pressemelding:

– Vi har styrt Norge trygt gjennom en krevende tid. Den økonomiske aktiviteten skyter fart, og ledige hender kommer i arbeid over hele landet. Bedriftene melder om optimisme og investeringslyst. Da må staten gi litt mindre gass slik at de gode kreftene får virke, sier finansminister Siv Jensen.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2018

Statsbudsjettet 2018

  1. POLITIKK

    Her er endringene i kulturbudsjettet

  2. NORGE

    De borgerlige er enige om nytt statsbudsjett. Vraker Tesla-avgiften og innfører lærernorm.

  3. DEBATT

    Å prioritere knappe ressurser er noe av det vanskeligste vi gjør

  4. DEBATT

    Kjære høyrepolitiker. Vil du passe det pleietrengende barnet mitt hvis jeg må på jobb?

  5. DEBATT

    Patetisk å beskylde noen for å angripe de svakeste — når velferdsordningen er mer enn doblet

  6. ØKONOMI

    Bilavgiftene har sunket 25 milliarder kroner på ti år