Kan penger finnes opp på nytt?

Teslagründer Elon Musk elsker kryptovaluta og bitcoin. Nå fyker verdien igjen i været. Men mange er fortsatt nervøse for konsekvensene.

Hva er egentlig kryptovaluta?

Veldig forenklet er kryptovaluta rett og slett digitale penger. De representerer en verdi som kan byttes mot noe annet, og det finnes tusenvis av varianter. Men i motsetning til vanlige valutaer, for eksempel norske kroner eller amerikanske dollar, er de ikke styrt av en sentralbank og koblet til en nasjonal økonomi.

Kryptovaluta er desentralisert og kryptert. I teorien er det ingen som kontrollerer den.

De to mest kjente kryptovalutaene er bitcoin og etherum.

Hvor kommer det fra?

Idéen ble først fremmet av Satoshi Nakamoto i et essay fra 2008. Ingen vet helt hvem Nakamoto er. Mange har spekulert på hvem som står bak navnet, og det har vært pekt på både enkeltpersoner og grupper.

Nakamoto foreslo et digitalt betalingsmiddel som kunne “gå rett fra person til person”, uten å gå via en bank eller finansinstitusjon. En slik valuta ville være global og uavhengig. Det er den store fordelen med kryptovaluta, ifølge tilhengerne.

De foreslo også en nettbasert teknologi som skulle gjøre dette sikkert og enkelt. Nakamoto kalte det blockchain, blokkjede på norsk.

Bitcoin ble lansert året etter, i 2009. Men den ble ikke et hverdagslig betalingsmiddel slik Nakamoto hadde sett for seg. I stedet vokste kryptovaluta frem som et attraktivt alternativ for å investere penger.

Hvordan fungerer det?

Kryptovaluta er basert på en teknologi kalt blokkjede. Det er en slags digital protokoll som ligger åpent tilgjengelig i et globalt nettverk. Transaksjoner blir automatisk registrert og godkjent, uten å gå veien om en tredjepart.

Hver bitcoin blir skapt av en svært komplisert dataprosess og lar seg ikke duplisere. Prosessen er designet på en måte som gjør det nær umulig å forfalske eller bruke samme enhet to ganger.

Nye bitcoin blir skapt av frivillige som lar sine datamaskiner kjøre prosessene. De kalles "miners" – en slags digitale gruvearbeidere – og får betalt for arbeidet i små mengder kryptovaluta. Det tar lang tid og krever mye strøm.

Hva brukes bitcoin til?

Siden det ble lansert, har bitcoin hovedsakelig vært brukt til spekulasjon. Det har også vært brukt til kjøp av ulovlige ting og tjenester på det mørke nettet. Derfor har det fått et litt frynsete rykte. Men mange mener ideen er god, blant annet fordi valutaen ikke er bundet til noen nasjonalitet.

De siste årene har kryptovaluta begynt å bli brukt i større utstrekning. En av de største tilhengerne er verdens rikeste mann, Teslagründer Elon Musk. Han er veldig begeistret for ideen.

Tesla investerte halvannen milliard dollar i bitcoin nylig. Andre selskaper, fond og banker har også begynt å se på kryptovaluta som et seriøst investeringsobjekt, ifølge Wall Street Journal.

Hvor mye er den verdt?

Det finnes mange forskjellige kryptovalutaer med varierende verdi. Ikke alle er like seriøse.

En bitcoin var verdt en brøkdel av en krone i 2010. Siden har verdien eksplodert. I dag er en eneste bitcoin verdt flere hundre tusen kroner. Men prisen har variert kraftig.

Det amerikanske finansselskapet Dow Jones skal lansere en indeks for kryptovaluta i løpet av året. Det skal gjøre det lettere for investorer å vurdere verdi og prisutvikling.

Hva er de negative sidene?

Kryptovaluta krever utrolig mye datakapasitet, og derfor også mye strøm. Det bekymrer klimaforkjempere. Cambridge University regnet nylig ut at produksjon av kryptovaluta bruker nesten like mye strøm som Norge. Tilhengerne mener dette kan løses ved å blant annet bruke fornybar energi.

De «fremstilles» gjennom kompliserte dataprosesser, som er designet for å skje langsomt nok til å hindre inflasjon.

Noen mener også at teknologien fortsatt er for sårbar. Det er dessuten kostbart å bruke for små beløp, fordi det forsvinner en avgift ved hver transaksjon. Derfor er det foreløpig ikke hensiktsmessig å bruke bitcoin til småbeløp, ifølge Wall Street Journal.

En annen stor svakhet er at det er svært risikabelt som investering. Enkelte har tjent store penger på å spekulere i kryptovaluta. Men mange har også blitt lurt og tapt store penger. De fleste banker og rådgivere fraråder fortsatt fra å satse mye penger på bitcoin eller andre typer kryptovaluta.

Hva er status nå?

Stadig flere mener kryptovaluta er fremtidens overlegne betalingsmiddel. Elon Musk vil snart gi Tesla-kunder mulighet til å kjøpe bil med bitcoin. Andre selskaper følger på.

Men verdien svinger voldsomt og gjør det dermed svært uforutsigbart. Det siste halve året har prisen på bitcoin firedoblet seg. Den kan svinge med 20 prosent i løpet av en dag, ifølge Wall Street Journal.

Verdien på en bitcoin var over 400.000 kroner første uken i februar. I begynnelsen av 2017 var den på rundt 9.000 kroner. Potensialet for enorm avkastning gjør at mange tar sjansen på å investere i kryptovaluta.

RETTELSE: Artikkelen er korrigert for å reflektere korrekt prisutvikling. I den opprinnelige teksten sto det at bitcoin var verdt rundt 10.000 kroner for tre år siden. Det er unøyaktig. Bitcoin var verdt rundt 1.000 dollar i begynnelsen av 2017, men økte til over 20.000 dollar i desember. Les mer om prisutviklingen her