Økonomi

Nå er selv kinesiske fabrikkarbeidere blitt dyre og erstattes av roboter

FOSHAN (Aftenposten): En robot-revolusjon herjer nå i Kinas industribedrifter. Den vil gi drahjelp til å klare den omstillingen av økonomien som de politiske makthaverne ønsker – og fremskynde endringer av produksjonsmåten i hele verden.

Store roboter «herjer» med bildeler i FAW-VWs anlegg i Foshan i Guangdong.
  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

Roboten som reiser seg høyt over oss, griper en bildør og deretter «bøyer» seg ned mot samlebåndet, ligner ikke det minste på menneskene den har erstattet i produksjonslinjen, men desto mer på en kald og truende dinosaur-maskin i en transformer-tegnefilm.

Robotene jobber så det slår gnister i FAW-VWs produksjonshall.

– Hvis du er kineser og interessert i robot-utvikling i ditt lands produksjon, er det akkurat her du ønsker å arbeide, roper ingeniør Wu Haiping (29) til Aftenposten, mens intelligente maskiner sveiser karosseri så det slår gnister rundt oss i FAW-Volkswagens store fabrikk i Foshan. (Se faktaramme).

Nå forsvinner fabrikkjobbene

Financial Times (FT) meldte i slutten av februar at fabrikkjobbene i Kina nå for alvor begynner å forsvinne. Samtidig kunne Aftenposten og andre medier fortelle at kinesiske arbeideres lønninger nå nærmer seg søreuropeisk nivå.

Robot-entusiasten og ingeniøren Wu Haiping (29) har funnet sin drømme-arbeidsplass ved FAW-VWs anlegg i Foshan.

– Folk er altfor dyre, og lønningene stiger mer og mer. Det er derfor det er så genialt med roboter, sier ingeniør Wu med et bredt smil, og forteller at han har interessert seg for hvordan roboter kan utføre menneskenes arbeide siden han var liten skolegutt.

Prosjektdirektør dr. Mohamed Mekkaoui har ansvaret for å gjøre FAW-VWs anlegg i Foshan nøyaktig dobbelt så stort som i dag.

Forandrer måten verden produserer på

Fabrikker over hele Kina bytter nå ut mennesker med roboter i en industriell revolusjon som kommer til å få vidtrekkende konsekvenser i hele verden, fastslår FT.

Siden 2013 har Kina kjøpt flere roboter enn noe annet land, inkludert Tyskland og Japan, ifølge IFR, en Tyskland-basert internasjonal robot-føderasjon. Generalsekretær Gudrun Litzenberger fastslår at det skiftet som nå skjer i kinesisk industri, «er unikt i robot-historien».

Fire roboter sveiser før bildelen går videre på samlebåndet.

Og det er ikke bare Kinas giganter som FAW i samarbeid med internasjonale selskaper som Volkswagen som bytter ut villige arbeidshender med stålklør:

– Maskinene er billigere, mer presise og mer pålitelige enn mennesker, sier visedirektør Chen Conghan ved en mindre fabrikk her i Kinas «vekstmaskin», den sørlige provinsen Guangdong, til FT.

Bedriften produserer utslagsvasker for eksport til Europa, og har de siste årene erstattet 140 arbeidere med ni roboter.

Bremser robotisering for å redde jobber

Noe av arbeidet i FAW-VWs karosseriproduksjon gjøres fortsatt av mennesker.

– Denne produksjonsenheten er 70 prosent automatisert, med 800 roboter. Ingen av våre konkurrenter i Kina klarer noe som ligner, sier min ledsager, ingeniør Wu, mens vi fortsetter vår vandring i avdelingen der VW- og Audi- karosserier monteres.

Roboter kunne hjulpet fabrikken til å nå over 90 prosent automatisering, forteller Wu.

Graden av automatisering kunne vært enda høyere.

– Men dette er et selskap som tar ansvar og er blitt enig med fagforeningen og kommunistpartiet i Foshan om å bremse utviklingen for at flere skal kunne beholde jobben. For eksempel denne karen, sier ingeniøren, idet vi stanser opp ved en av de angivelig altfor kostbare produksjonsarbeiderne.

Shi Yahui fra Henan-provinsen begynner med å forsikre oss om at han trives som ufaglært bilarbeider med en månedslønn på cirka 4000 yuan RMB (4900 kroner).

Støyen fra den uoppholdelige innsatsen til hans digre, automatiserte «kolleger» av stål gjør at vi må rope til hverandre.

Produksjonsarbeider Shi Yahui fra Henan-provinsen gjør i dag arbeid som lett kan overtas roboter. Hans plan er å kvalifisere seg til en sikrere jobb i vedlikeholdsavdelingen.

– Er du ikke bekymret for at robotene skal gjøre deg arbeidsløs?

– Nei da, det kommer til å være bruk for mennesker her også i fremtiden, svarer den unge migrantarbeideren, som har karrièreplanen klar:

– Jeg vil kvalifisere meg for vedlikehold av robotene. Det er en bedre betalt, mer interessant jobb som ingen maskin kan ta over, sier han, før han tar på beskyttelsesbrillene og tørner til igjen.

Smart innstilling, kommenterer ingeniør Wu:

– En fordel med å ta inn ufaglært arbeidskraft i produksjonen, er at vi kan lære opp de dyktigste til nettopp slikt spesialisert vedlikehold. Og ja, de jobbene er langt sikrere.

Xi krever Robot-revolusjon

Kinas president Xi Jinping applauderer under åpningen av Den nasjonale folkekongressens årlige sesjon i Beijing søndag 5. mars.

President og partisjef Xi Jinping blir både av kinesiske og vestlige analytikere kritisert for å nøle med reformer for økonomien, nå sist foran Den nasjonale folkekongressen, som startet i Beijing søndag 5. mars. Men robot-revolusjonen Xi krevde i 2014, for «først for å endre Kina og deretter hele verden», har i alle fall gitt svært målbare resultater:

– Vårt land skal bli det største marked for roboter, sa Xi i en tale til det nasjonale vitenskapsakademiet i Beijing.

Langt billigere og mye bedre, år for år

De seneste årene har robotenes inntogsmarsj gått stadig raskere ikke bare i Kina, men også i resten av verden. Økningen skyldes både kraftig prisfall og at robotene blir stadig mer effektive i mange typer virksomhet.

Roboter som dette blir stadig bedre og billigere. I 2015 kjøpte Kina omtrent hver fjerde solgte robot.

Boston Consulting Group spår at prisen på industriroboter og programvaren som får dem til å virke, vil falle med 20 prosent i løpet av et tiår. I samme periode, mener det internasjonale konsulentbyrået, vil robotenes funksjonalitet øke med fem prosent hvert eneste år.

De hel-kinesiske robotene er på vei

Nå kommer også roboter som er helt og fullt Made in China.

De kinesiske oppfinnerne Luo Binyi (th) og Peng Zhihui, (nr. 2 fra h.) viser frem den menneskelignende Ares. På verdenskonferansen for robotteknologi i Beijing høsten 2016 la Kina vekt på å fremheve at landet akter å bruke sine egne roboter for å automatisere industriproduksjonen.

Blant dem er produktene til selskapet Deodar i Foshan, som ifølge reklamen er 30 prosent billigere og bedre tilpasset lokale kunders behov. Deodars gründere har planer om å produsere 3000 grønne roboter i året innen 2020 og utfordre ABB, tyske Kuka og japanske Kawasaki i konkurransen om det kinesiske markedet.

– Hva snakker du om? Kinesiske roboter? sier ingeniør Wu forbauset da jeg spør om han kjenner til Deodar.

Blått lys for manuelle jobber

Roboter sveiser bildeler bedre enn noen fagarbeider.

Med stadig billigere og mer effektive roboter, dukker spørsmålet om utviklingsland i fremtiden vil kunne basere seg på å få folket i manuelt industriarbeid for å vinne kampen mot fattigdommen, slik hundrer av millioner tidligere er blitt hentet ut av dyp misère, bare i Kina.

I FAW-VWs karosseriproduksjonshall brenner det et blått lys: Ved samlebåndet utfører en hypereffektiv koloss sin sveisejobb i løpet av sekunder.

Raskere og mer nøyaktig enn noe menneske kan klare.

________________________________

facebook.com/jorgenlohne

twitter.com/jorgenlohne

Les mer om

  1. Robot
  2. Kina
  3. Beijing
  4. Økonomi
  5. Xi Jinping
  6. Teknologi