Kjos og Hagens superlønnsomme banker strammes opp av Siv Jensen

Bank Norwegian driver bare med forbrukslån. Slike banker tar fire ganger så høy rente som vanlige banker og tjener inntil fire ganger så mye penger.

Bankene som spesialiserer seg på forbrukslån er mange ganger så lønnsomme som resten av de norske bankene.

Tirsdag kom tre statsråder med en rekke tiltak for å dempe den kraftige utlånsveksten og markedsføreringen av slike lån.

Forbrukslån er ikke sikret med pant og renten er skyhøy sammenlignet med et boliglån.

Norges Bank har anslått at de tre spesialiserte bankene Bank Norwegian, Komplett Bank og yA Bank har stått for over to tredjedeler av veksten i slike forbrukslån siden 2014.

• Bank Norwegians største eier er flyselskapet Norwegian, hvor Bjørn Kjos er toppsjef og hovedeier.
• Komplett Banks største eier er Komplett AS, som kontrolleres av Rimi-gründer Stein Erik Hagen og hans familie.
• yA Bank eies av det svenske finansselskapet Resursgruppen.

Svært god butikk

Regnskapene viser at disse tre bankene er svært god butikk for eierne. Best av alle er Bank Norwegian med en avkastning før skatt på egenkapitalen på rundt 40 prosent i fjor.

De to andre vekstbankene hadde en avkastning på egenkapitalen på 25–30 prosent i fjor.

Avkastningen er her beregnet av Aftenposten som resultat før skatt i prosent av egenkapitalen ved utgangen av 2016.

I årsberetningen oppgir Bank Norwegian selv avkastningen på egenkapitalen til 41 prosent i fjor.

Til sammenligning viser Finanstilsynets tall at alle norske banker samlet hadde en avkastning på egenkapitalen på 10,9 prosent i fjor.

Innrømmer gode marginer

Fredrik Mundal er leder for marked og kundeservice i Bank Norwegian og forklarer den svært gode lønnsomheten slik i en e-post:

«Vi tilbyr kundene konkurransedyktige priser, men har gode marginer som følge svært effektive og automatiserte prosesser, lave innlånskostnader og høyt kostnadsfokus. I tillegg har vi lave tap som følge av god og forsvarlig kredittgivning.»

Adm. direktør Rune Strande i yA Bank skriver i en tekstmelding at grunnen til 30 prosent avkastning på egenkapitalen er «en rasjonell og effektiv drift, med gode kredittrutiner som begrenser tap og ivaretar god lønnsomhet i et risikoutsatt segment».

Mer enn fire ganger så høy rente

Norges Bank har anslått en gjennomsnittlig utlånsrente på forbrukslån på 13–14 prosent siden 2005. «Finansieringskostnaden er betydelig lavere», står det i notatet utgitt av Norges Bank.

Til sammenligning er utlånsrenten på alle lån til husholdningene i gjennomsnitt 3 prosent de siste årene.

Renten på forbrukslån er med andre ord mer enn fire ganger så høy som resten av lånene.

Fordi forbrukslånsbankene tar så høy utlånsrente, kan de også tilby høy innskuddsrente. «Det gjør dem attraktive for småsparere», står det i notatet utgitt av Norges Bank.

Først Finanstilsynet

Tre departementer har nå startet et arbeid i mange etapper for å kjøle ned markedet for forbrukslån.

28. mars kom Finanstilsynet med utkast til retningslinjer for forbrukslån og gjeld på kredittkortet.

«Utkastet til retningslinjer setter krav til foretakenes dokumentasjon av kredittvurderinger, og krav til kundenes betjeningsevne, avdragsbetaling og maksimal samlet gjeld i forhold til inntekt», skriver tilsynet i en pressemelding.

Så kom tre departementer fellesskap med en rekke forslag tirsdag.

Lov om gjeldsinformasjon

Regjeringen vil forslå en ny lov om gjeldsinformasjon. Alle banker vil bli pålagt å informere om forbrukslån de har gitt. Nå er det ingen samlet oversikt pr. person.

Dermed blir det vanskeligere å shoppe rundt til banker som ikke vet om andre forbrukslån kunden har.

Loven vil åpne for at private kan drive et register der slike opplysninger er samlet. Bankenes næringsorganisasjon Finans Norge skriver i en melding at organisasjonen vil vurdere om de skal søke konsesjon for å drive en slik tjeneste.

Registeret vil også kunne bli brukt av Finanstilsynet til å sjekke at deres retningslinjer blir fulgt opp. Banker som gir boliglån kan også sjekke kundenes forbrukslån her.

Demper markedsføringen

Justisdepartementet har fastsatt en forskrift som skal dempe bankenes markedsføring av forbrukslån. Den trer i kraft 1. juli i år.

Blant annet får bankene ikke fremheve at det er raskt og lettvint å få forbrukslån.

«Forbrukslån uten sikkerhet opptil 600.000 kr til hva du vil! Søk nå og du får tilbud med en gang», er markedsføringen på Bank Norwegians hjemmeside.

Slik markedsføring kan nå være i faresonen.

Alt på regningen

Et tredje og siste tiltak som kom tirsdag er at utstedere av kredittkort gjennom en forskrift blir pålagt å fylle ut hele beløpet for utestående kreditt på regningen.

Tidligere har det samme blitt pålagt i mildere form gjennom et rundskriv fra Finanstilsynet i mai i fjor.

Det skal dermed bli helt slutt på bare å fylle ut et minstebeløp, slik at korteierne ved vanvare kan komme til å betale mindre enn den utestående gjelden på kortet.

Positiv næring

Bankene næringsorganisasjon Finans Norge er positiv til alle forlagene.

Også Bank Norwegian er fornøyd: «Veldig positivt at gjeldsregister nå ser ut til å være rett rundt hjørnet. Utover det mener vi at felles spilleregler er en fordel for alle seriøse aktører», skriver Fredrik Mundal i en e-post fra banken