Riksrevisjonen refser NSB

Riksrevisjonen kritiserer NSB for mangelfull informasjon og alternative transportmuligheter når tog innstilles eller er forsinket.

Riksrevisor Per-Kristian Foss kritikerer helseforetakene for at de ikke påser at virksomheten er på stell.

Riksrevisor Per-Kristian Foss ber samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) skjerpe kontrollen med NSB.

Les også: Per Kristian Foss sitter ikke stille i Telenor-saken heller.

Les også

Riksrevisjonen skal for første gang granske statsbedriftenes samfunnsansvar

I den årlige kontrollen med forvaltningen av de statlige selskapene får NSB kritikk for flere mangefulle forhold:

  • Alternative transporttilbud når tog innstilles eller er forsinket er ikke tilstrekkelig effektivt for pulbikum.
  • Det er lav kostnadseffektivitet i NSBs alternative transporttilbud.
  • Og det er svak koordinering mellom NSB og andre samferdselsaktører.
    — Ofte får passasjerene ikke god nok informasjon, hverken ved de planlagt eller ikke-planlagte avvike, skriver Riksrevisjonen i sin årlige rapport om kontrollen av statsselskapene.

53 minutter ventetid

I fjor var 11,7 prosent av NSBs persontog forsinket. Det utgjorde 11.700 forsinkelsestimer. I tillegg kommer innstillinger.

For ikke-planlagte avvik har NSB som internt mål at det skal gå maksimalt en halvtime til første buss er på stedet. Men på sentrale strekninger i Intercity-triangelet Lillehammer-Skien-Halden via Oslo var ventetiden i fjor i gjennomsnitt 53 minutter.

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen viser til at NSBs egne brukerundersøkelser bekrefter at de reisende ikke er fornøyd med jernbaneselskapets alternative transporttilbud når tog stanser.

Riksrevisjonen slår også ned på lav kostnadseffektivitet i NSBs alternative transporttilbud.

NSBs kostnader øker når tog står

I fjor kostet forsinkelser og innstilte tog NSB 191 millioner kroner i form av leie av busser som blir satt inn i «buss for tog»-transport. I 2013 var regningen på 168,1 millioner kroner.

Les også

Aftenposten mener: Norge trenger en jernbanereform

— Den alternative transporten kostet over dobbelt så mye pr. setekilometer som ordinær togtransport i 2014. Bussenes effektive kjøretid ved planlagte avvist, det vi si kjøretid med passasjerer, utgjorde langt under halvparten av den totale kjøretiden, skriver Riksrevisjonen i sin rapport.

Samferdselsminister Solvik-Olsen skriver at det kan bli aktuelt å skjerpe rapporteringskravene til NSB dersom Samferdselsdepartementet finner det hensiktsmessig i sin oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger.

100 milliarder i pensjonsavvik

Riksrevisjonen har også funnet store mangler i statsselskapene regnskapsføring av pensjonsforpliktelsene.

Selskapene har bokført 40 milliarder kroner i pensjonsforpliktelser, mens de reelle kostnadene er 140 milliarder kroner - et avvik på 100 milliarder kroner.

— Dette er de alvorligste av våre funn i kontrollen. Det er alvorlig at staten ikke er åpen og ærlig om sine pensjonsforpliktelser, sa riksrevisor Foss da kontrollrapporten ble lagt frem en pressekonferanse i Oslo tirsdag.

Ekspedisjonssjef Johnsen fremholdt at det er for liten åpenhet om disse forpliktelsene fra selskapene selv.

Riksrevisjonens undersøkelser viser at 34 av 46 statsselskaper vil få en vesentlig svekket økonomisk stilling når de tar hensyn til de reelle pensjonsforpliktelsene som selskapene har.

Forskjell mellom by og land

Et tredje kritikkverdig forhold som blir påtalt er forskjellen på spesialisthelsetjenester mellom by og land. Forbruket av polikliniske spesialisttjenester er høyest på det sentrale Østlandet og lavest i de minste kommunene.

— Innen psykisk helse bidrar tilgang til avtalespesialister i liten grad til å redusere geografiske forskjeller. I noen regioner ser tilgangen ut til å forsterke geografiske forskjeller, står det i Riksrevisjonens rapport.

Sykehusene tjener på innleggelser

I 2010 foretok Sosial- og helsedepartementet en omlegging av de statlige støtteordningene til helseforetakene ved kirurgiske inngrep. Det førte til en økning av innleggelser og døgnkirurgi ved sykehusene og en nedgang i omfanget av dagkirurgi.

Frem til 2010 var det en positiv utvikling i og med at stadig flere inngrep ble gjort poliklinisk på dagtid. Det er billigere og sparer staten for kostnader.

Det er store prisforskjeller mellom ulike inngrep.

-Uforklarlige forskjeller

Som eksempel vist ekspedisjonssjef Johnsen til at fjerning av livmor ved dagkirurgisk behandling koster 11.000 kroner, mens en døgnoperasjon koster 40.000 kroner med ett døgns innleggelse.

Det betyr altså at sykehusene får 30.000 kroner mer for å la pasienten overnatte en natt på sykehuset før hun reiser hjem i stedet for å foreta inngrepet på dagtid og sende hennes hjem etterpå.

— Helseforetakene er de største statsbedriftene. Jeg synes ikke de utøver sine oppgaver godt nok i å påse at virksomheten er på stell. Når det gjelder dagkirurgi og døgnkirurgi er variasjonene store innen hvert foretak og mellom foretakene som er delvis uforklarlig, sa Foss.