• Det er ingen tvil om at Villfred Bjørness trives med livet som småbruker, selv om det hittil har betydd mer utgifter enn inntekter.<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/article2680105.ece">Les om han her.</a>

    FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Ingen smal sak å kjøpe småbruk

Flere hundre tusen nordmenn ønsker å kjøpe et småbruk, men dette er lettere drømt enn gjort. Slik realiserer du drømmen.

I vår ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at hver tiende nordmann, eller nærmere 400.000 av oss, går med en liten småbruker i magen.Men for de fleste blir det nok med drømmen, for dette markedet er milevis unna hvordan boligmarkedet fortoner seg om dagen. Mens det flommer over av leiligheter i de større byene, så er ikke tilbudet av småbruk i nærheten av å dekke etterspørselen.- Det er rett og slett for få småbruk ute på markedet, og dermed så blir interessen desto større når en eiendom faktisk er til salgs, forteller sivilagronom Kai-Rune Tollefsen hos Landbruksmegleren.

Les også: 1 av 4 boligkjøp ender i tvist

Realiserer drømmen.

Som med alle andre eiendommer, er også beliggenheten avgjørende ved salg av landbrukseiendommer. - En del av kjøperne vil gjerne beholde jobben sin, samtidig som de realiserer drømmen om et landlig liv. Er det noe særlig mer enn 45 minutter reisevei, vil man kunne få problemer med å overholde boplikten, sier Tollefsen.Dersom det ikke er konsesjon (se faktaboks) på småbruket, kan prisen bli svært høy på bruk med attraktiv beliggenhet. Er det konsesjon, er det derimot klare begrensninger på hvor høy prisen kan bli. Ikke få har blitt overrasket når de får vite mer om realitetene rundt et småbrukskjøp. - For de mest urbane kjøperne høres det helt gresk ut når jeg forklarer hvordan ting fungerer ved kjøp og salg av landbrukseiendom. De er vant til at markedet bestemmer - når de byr på en leilighet på Grünerløkka, så er det den som byr høyest, som får tilslaget, forteller Tollefsen.

Underkjenner salg.

Men slik er det ikke nødvendigvis hvis det er et småbruk med konsesjon du har lagt inn bud på. For selv om du har blitt enig med selger om en pris, kan kommunen underkjenne kjøpet fordi de mener at salgsprisen er for høy.- Denne lovgivningen kan også være en av årsakene til at mange, særlig eldre mennesker, ikke legger småbruket sitt ut for salg. De får såpass lite igjen at de for eksempel ikke har råd til den leiligheten de ønsker seg, mener Tollefsen.Han vet også at det forekommer at kjøpere gir "penger under bordet" for å få det småbruket de ønsker å kjøpe, men at det er vanskelig å si noe klart om i hvor stor grad dette skjer, siden det naturlig nok foregår i det skjulte. - Men jeg fraråder dette på det sterkeste overfor mine klienter, og sier til dem at alt som skjer i forbindelse med kjøpet, skal tåle dagens lys, sier Tollefsen.

Les også: Boligselgere tar med seg ovner og lamper

Gråmarked.

Også ifølge landbruksmegler Ketil Koppang hos Ketil Koppang-landbruk og næringsmegling AS kan en konsekvens av konsesjonsreglene være at man får et gråmarked, der man også kjøper med diverse antikk og løsøre for å få den eiendommen man ønsker. - Siden det er avtalefrihet, er det ikke noe i veien for å gjøre det på denne måten, så lenge pengene går via klientkonto. Men det er ingen tvil om at norsk lovgivning på dette området er i en særstilling. Her kan Hansen og Olsen bli enige om et kjøp og salg, og så kommer myndighetene og sier: "Beklager, men dette får dere ikke lov til fordi prisen er for høy", sier Koppang.Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk mener at selv om for eksempel Sverige har en annen landbrukslovgivning enn oss, så skiller ikke Norge seg fullstendig fra resten av Europa.- Vi har et lovverk på dette området som EU-domstolen har akseptert, og både i Danmark og Østerrike har de lover som ligner på våre. Det er viktig å fokusere på mulighetene fremfor begrensningene i lovverket. De aller fleste konsesjonssøknader blir innvilget. Dessuten er det mange små eiendommer som kan omsettes uten konsesjonsbehandling. Hvis man ønsker å flytte ut på landet, er det derfor mange muligheter, sier Brekk. - Problemet er ofte at få eiendommer blir lagt ut for salg. Slekts- og familiebånd til eiendommene får folk til å avstå fra salg, sier Brekk, og legger til at Landbruks- og matdepartementet akkurat nå jobber med en forenkling og klargjøring av lovverket på hele dette området, og dette skal etter planen sendes Stortinget i høst. - I hvilken grad betaler folk "penger under bordet" for å sikre seg den landbrukseiendommen de ønsker seg? - Dette har vi som myndighet naturlig nok lite oversikt over, men så vidt vi er kjent med har ikke dette noe stort omfang.

Få med klare kjøpsplaner

Selv om nærmere 400 000 svarer at de er enten ganske eller meget interessert i å bosette seg på et småbruk, så har de færreste klare planer. Det er i alle fall oppfatningen til Arild Blekesaune ved NTNU, som sammen med Mariann Villa og Marit S. Haugen ved Bygdeforskning, holder på med et forskningsprosjekt om småbruksdrømmen i Norge- Det er kanskje rundt fire prosent som har klare planer om å kjøpe seg et småbruk, sier Blekesaune.Ifølge Blekesaune er det dessuten en myte at byfolk viser større interesse enn bygdefolk for å kjøpe seg småbruk. Men det er en klar tendens til at de som bor i storbyene, i større grad enn bygdefolket, er interessert i å kjøpe seg et småbruk som helårsbolig eller som fritidsbolig uten å drive landbruk. Mange i denne kjøpergruppen er ressurssterke folk med høy utdanning.- Det som dessuten kjennetegner de som ønsker seg småbruk - uansett hva de tenker å bruke det til - er at de er glad i naturen og utendørsaktiviteter, forteller Blekesaune.

Sjekk skattelistene her.


Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.