• - Lekasjene tyder på at Hellas får en redningspakke som går lenger enn mange hadde tenkt seg

    Økonomiredaktør Ola Storeng kommenterer dagens toppmøte i EU om gjeldskrisen i Hellas.

    VIDEO:

  • Hellas' statsminister George Papandreou kunne puste lettet ut etter at EU-landene kom til enighet.

    FOTO: FOTO:AP

Dette skal få Hellas på rett kjøl igjen

Marshall-planen

Gjenoppbygging. Amerikansk økonomisk hjelpeprogram overfor Europa etter den annen verdenskrig, oppkalt etter opphavsmannen, USAs utenriksminister George C. Marshall (1880-1959). Størrelse. Marshall-planen, som ble kalt ERP (European Recovery Program), ble vedtatt av USAs kongress som et fireårsprogram i 1948. Frem til 1952 hadde planen ca. 12 milliarder dollar (85 mrd. 1952-kroner). Mottagere. I alt omfattet planen 17 land. Sovjetunionen og de østeuropeiske landene avslo hjelpen, som dermed kom til å forsterke splittelsen mellom øst og vest. Norge fikk ca. 3 milliarder kroner, medregnet indirekte hjelp. Kilde: Store Norske Leksikon

Nye krisetiltak

Krisefondet. Krisefondet som ble opprettet i fjor for gjeldslandene i eurosonen - European Financial Stability Facility (EFSF) - får utvidet mandat. Lenger avdragstid. Nedbetalingstiden på kriselån fra EFSF til kriselandene Hellas, Irland og Portugal økes fra 7,5 år til 30 år. Lavere rente. Renten på nye kriselån i EFSF reduseres fra 4,5-5,8 prosent til 3,5 prosent. Banker. EFSF kan låne penger til kriselandene for å redde banker som ellers ville gått konkurs. Denne låneordningen gjelder alle euroland, ikke bare Hellas, Portugal og Irland. Kjøpe gjeld. EFSF kan i ekstraordinære tilfeller kjøpe opp statsgjeld (statsobligasjoner) utstedt av kriseland for dermed å redusere gjeldsbyrden.

Mest lest økonomi

Siste nytt