Lambertseterrevyen 2019: NOK var ikke nok
I stedet for overdådig pengebruk har «NOK,-» brukt sparegrisen.
Vår vurdering:
I foajeen på Lambertseter videregående skole står det champagnebrus i stetteglass, og billettene er pengesedler. Temaet for Lambertseterrevyen 2019 er penger og rikdom. Det starter lovende med et storslagent åpningsnummer med glitter og glam. Det regner pengesedler, og forventningene til noe ekstravagant skrus opp.
Energien holder seg dessverre ikke gjennom spilletiden. Først i avslutningsnummeret kommer noe av den samme futten tilbake. Tidvis ser aktørene ut til å kjede seg, særlig synlig i bandet når de selv ikke spiller. Egentlig når de spiller, også. Dessverre.
Nesbrurevyen 2019: Billige poenger om dyre vaner
Overraskende mange ordspill
Overraskende store deler av revyen baserer seg på ordspill. Det er humor som kan slå begge veier. En god overspilt sketsj viser hvordan rørte jordbær egentlig lages – de ser på en hjemløs hund som endelig får medisinsk hjelp – og blir veldig rørt. Awww og *snufs*.
Til gjengjeld får tre trær fortelle enkle, trerelaterte ordspill i lange minutter i andre akt. Her faller de rett ned i den store kløften mellom smarte ordspill og påtatt pappahumor.
Humoren fungerer bedre når den ikke er så tekstdrevet. I revyens høydepunkt viser det seg at Knut Arild Hareide (Thomas Nordeide) ikke er død, han styrer nemlig lys og lyd på Lambertseterrevyen!
Det gjør han ikke veldig godt, og underveis blir han oppringt av «mamma Hareide» på storskjerm. Idet han legger på, spilles Giske-videoen av – bare med Hareides ansikt klippet inn som kvinnen.
Ullernrevyen 2019: Ambisiøs revy som ikke holder til mål
Uklare karakterer
Hareide-karakteren er morsom fordi vi vet hvem han er og hva han ønsker. I motsetning etableres ikke de fleste karakterene godt nok. Når vi ikke kjenner personligheten deres og relasjonene til hverandre, blir dialogene uforståelige.
Aller tydeligst er det i T-banesketsjene som skal binde sammen hele revyen. Når «Olav Thon» kommer for å oppfylle tre ønsker, har «Tuva» tydeligvis glemt alt hun sa for ti sekunder siden og har ingen ønsker.
Det er ikke absurd, det er bare meningsløst.
Revymiljøet begrenser fremtidens kvinnelige komikere | Nora B. Gjertsen
Fin politisk snert
Den nyslåtte og livredde finansministeren «Hege Brattli» (Gina Larsen Allertsen) sitter imidlertid som en kule. Hun innrømmer for journalisten at hun bare er tilsatt fordi det er blitt tynt i rekkene. Jeg tror dessverre navnet er en tilfeldighet, selv om det ville gitt ekstra dybde hvis hun var barnebarnet til Norges finansminister på store deler av 50-tallet, Trygve Bratteli.
Nydelig er hun også som den triste jenta som bare vil bli elsket av hvem som helst. Problemet er at hun er «Formueskatten» og forlatt. Allertsen har kroppskontroll og komisk timing, og heldigvis tar hun et metagrep før hun den siste tonen hun gauler ut.
Heldigvis kan vi avsløre at Bjørnar Moxnes kommer som sjørøver for å finne skatten, og kanskje redde henne? Men nei, i skattekisten sitter Erna Solberg som har «ommøblert litt».
Den manglende energien er forsøkt kompensert i en tidvis ekstremt slitsom lysbruk. En skolerevy om penger og rikdom skulle vært et overflødighetshorn. Det er den ikke.
