Anmeldelse: Kygo på Findings
Kygo veksler sømløst mellom oppbygning og forløsning, og har publikum i sin hule hånd.
Vår vurdering:
Bak navnet Kygo skjuler den 22 år gamle Bergenseren Kyrre Gørvell-Dahll seg. I løpet av de siste par årene har han høstet stor suksess på internett med remixer av kjente artister. Alt fra nyere pop som M83 og Coldplay, til klassikere som Marvin Gaye og Dolly Parton har blitt kjørt gjennom Kygos maskineri, og kommet ut som fengende floorfillers.
Han er en artist av internasjonalt kaliber, og i det siste har han også sluppet noe originalt låtmateriale. All oppmerksomheten har båret frukter, og han har spilt verden rundt. Fredag kveld opptrer han på hjemmebane, i regi av Findingsfestivalen på Bislett Stadion.
Han begynner med hiten som satte ham på kartet, en remix av Ed Sheerans «I see fire». Publikum jubler gjenkjennende; det er en stor folkemengde samlet i solstrålene foran scenen. Det er konstant, transelignende bevegelse blant de stort sett unge tilskuerne, mens Kygo presser ut de digitale melodiene.
De er repetitive og kjøres over lange perioder, med noen endringer i takt og filtrering. I tillegg kommer små variasjoner og midlertidige detaljer.
Kygo beveger seg i et stort sett rolig, flytende lydlandskap. De er luftige, men samtidig ruller tunge bassganger i bakgrunn. DJen henter inn samples fra vidt og bredt, men de fleste passer godt inn med det elektroniske bakteppet. Mot slutten av settet økes tempoet noe, og uttrykket minner plutselig mer om tung house.
Det er ingen pauser i musikken, kun glidende overganger. Dette bidrar til å skape en helhetlig, nærmest organisk opplevelse. I tillegg er det god kvalitet på lydproduksjonen; ingenting går tapt i mixen.
Mens Kygo nikker med hodet og skrur på digitale knotter og filtere, blir hundrevis av hender slått opp i været i takt med beaten. Før siste låt takker han kort og effektivt for seg, før han igjen lar musikken snakke for seg.
