Byliv

«Florilegia:» Hva kan tegnekunsten bidra med?

Tegningen byr på innsikter vitenskapen ikke kan gi oss. 

Brynhild Winthers burleske tilnærming til tegning inkluderer skulptur, foto og tekst.
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

I vitenskapshistorien har tegningen vært en viktig støtte. Gjennom penn og papir kunne forskeren skissere sine observasjoner med en detaljrikdom som ellers ville gått tapt.

Tid og sted for utstillingen:

I dag har fotografiapparater og andre fininnstilte måleinstrumenter overtatt. Hva er det så tegnekunsten kan bidra med? Florilegia gir noen svar.

Skylapper

Marie-Claude Bougards delikate tegninger av naturens vekstprosesser dreier seg om vår evne til å plassere det vi vet i en større sammenheng. Det er ikke bare det vi har rett fremfor oss som er viktig, men syklusene kunnskapen er en del av: liv og død, vekst og forfall. Uten denne helheten vil vi fort få skylapper.

Anbefalte utstillinger:

Les også

4 anbefalte utstillinger denne uken

Trond Sebastian Rusten viser fotografiske utsnitt av en skogbunn ledsaget av tegninger hvor detaljer fjernet fra fotografiet er gjengitt. Fotografiets evne til å fange inn alt er utilstrekkelig sett mot tegnehåndverkets evne til trenge inn i det du ser, antyder Rusten.

Ved å bygge opp et bilde av det vi ser for hånd, linje for linje, vil vi kunne erfare gjenstanden dypere enn om vi nøyer oss med å rette kameraet mot det.

Observasjonens stadier

Pia Krabberøds akvarelltegninger av mosesorter viser at eksakt gjengivelse ikke alltid er det viktigste. Ved å blindtegne – og la være å se ned på papiret under tegneakten – blir planten ute av fokus, fordi kunstneren ikke har justert tegningen ved å veksle mellom observasjon og fremstilling.

Mennesket er til stede i enhver observasjon uansett hvor objektiv den sies å være. Om vi blindt stoler på teknikken, og ikke aktivt deltar i samspillet mellom utførelse og observasjon, vil det endelige bildet bli uklart, sier Krabberød.

Burlesk

Brynhild Winther går til kjernen av tegningen som redskap for kunnskapservervelse på en mer vilter og forfriskende måte enn de andre kunstnerne. Her syder det av ideer og innfallsvinkler.

Velkjente dyrearter sklir over i hverandre , og maskindeler og tekst gror inn i de hybride kroppene. Ved å gni ut dyrenes og tingenes identitet, skapes steder å forestille oss dem på ny.

Tid og sted for utstillingen:

Så hva kan vi lære av Florilegia ? At tegningen fortsatt er relevant fordi den kan gjeninnføre tvetydighet og synsvinkler som leder oss i retning av andre typer undersøkelser enn de «objektive» metodene vitenskapen opererer med. Ingen dum påminnelse.

Se Aftenposten Kultur baksnakke kulturlivet i nytt program:

Trenger du TV-tips? Her er ti serier du bør få med deg i høst:

Les også

  1. Vamp: et rått og lekent hamskifte

  2. «Bien Maja på eventyr:» Sjarmerende for de minste

  3. Gamlefar P. Diddy er tilbake