Byliv

«Gods of Egypt»: Gudsjammerlig kjedelig

Filmen er til å gråte av.

  • May Synnøve Rogne
    May Synnøve Rogne
    Film- og TV-anmelder

Vår vurdering:

2 av 6

Guden Horus ligger skamslått på en ødemark. Verden rundt ham ligger i ruiner. Ødelagt er dessverre sånn publikum også føler seg etter å ha sett Gods of Egypt . Etter premièren ble Hollywood beskyldt for hvitvasking med blendahvite skuespillere i hovedrollene. Det er på langt nær det verste med filmen.

Det kunne vært så magisk, men det er bare trist. Egyptisk mytologi og myteverden er et så fantastisk fargerikt, mangfoldig og underholdende univers. Det er ingen som krever realisme i en film om gudeskikkelser, men det må være troverdig innenfor filmens egne rammer. Alex Proyas film er en oppvisning i smakløs og mislykket camp.

I filmens sentrum står kampen mellom Horus (Nikolaj Coster-Waldau), falkeguden og Set (Gerard Butler), hersker over ørkenen. Set stjeler øynene til Horus og dermed også kraften hans. Som medhjelper får Horus det gudsjammerlig kjedelige menneske Bek (Brenton Thwaites) som hjelper.

Størrelsesforskjeller må det være mellom gud og menneske: Bek (Brenton Thwaites) og Horus (Nikolaj Coster-Waldau).

Les anmeldelsen av

Les også

«Eddie the Eagle» er en kalkulert og sentimental affære

Med et så rikt og eventyrlig grunnlag er det nesten utrolig at de har maktet å lage en så uinteressant, kjedelig og sjarmløs film. Det virker nesten som om Hollywood tråkker feil nesten hver gang de tar i et materiale som kan bli storslåtte eventyr. Det skjedde med Troja (2004) og Clash of the Titans (2010), som hentet sine historier fra gresk mytologi. Historiene ligger der, så hvorfor går det så galt?

Ikke spark manusforfatterne

En årsak kan være at guder stort sett er arketyper uten dybde som kunne gjort dem spennende og nyanserte. Det er guden for kjærlighet, guden for visdom eller guden for liv. De trenger oss svake mennesker som en motpol. Men da må både guder og mennesker være mer interessante enn her.

Kan en annen årsak være at Hollywood har gitt manusforfatterne sparken i den tro at siden historien ligger der, trenger man ikke forfattere? Jo, vi trenger forfatterne! Det lille som er av dialog i Gods of Egypt er banalt og fullt av dårlige vitser. Det som kunne vært et fantastisk eventyr om gudenes hovmod og menneskelige drømmer, faller like hardt til jorden som Ras flammende sverd.

Hathor (Elodie Yung), kjærlighetsguden, er selvsagt også med.
Les også

«Min datter, min søster» gaper over for mye

I tillegg havner i baksetet av et gigantisk effektmakeri. Når rulletekstene krediterer spesialeffektene før skuespillerne, skjønner du tegningen. Skal du gjenskape de egyptiske gudene, må du selvsagt ha gode effekter!

Dette er tross alt overnaturlige vesener som forvandles til fantastiske figurer foran øynene dine. Og for all del, effektene er flotte og fargerike. De underholder og forfører faktisk et stykke på veien, men når skal Hollywood forstå at det ikke er nok?

Gods of Egypt mangler det som kunne løftet det opp på Ringenes herre-nivå. Den mangler humor, sjarm, god dialog, en ryddig historie og ikke minst karakterer du bryr deg om.

Les også

  1. «Min datter, min søster» gaper over for mye

  2. «Eddie the Eagle» er en kalkulert og sentimental affære

  3. Batman v Superman: «Et vell av talent og overmot»

Les mer om

  1. Fantasy
  2. Filmanmeldelse
  3. Film