Nesbrurevyen 2022: Mangler trøkk og vitser
Nesbrurevyen har en del mangler på manus og historiefortelling.
Nesbru-revyen er en hundre prosent elevdrevet revy, noe som er beundringsverdig. Grunnideen er egentlig enkel og god, men historien treffer ikke helt.
Det handler om Thea som blir verdenskjent influenser, men kidnappes av «Bloggerfantomet». I revyen møter vi Theas søster, søsterens kjæreste og russebussen til Thea.
Energien i åpningsnummeret er laber, og den overgås aldri i løpet av revyen. «My Church» av Maren Morris er åpningssangen. Det er ikke et godt utgangspunkt for resten av showet når åpningsnummeret bygger på en rolig countrysang. Nummeret er flatt med enkel, eller nesten ingen, koreografi.
Jeg blir ikke servert en eneste vits gjennom hele forestillingen. Ingen av numrene har en tydelig punchline og de aller fleste sketsjene gir meg en sitcom-følelse.
Svak historie
Først og fremst er historien utydelig. Det kommer aldri frem hvem «Bloggerfantomet» er. Da taklysene i salen skrur seg på, har jeg enda ikke fått svar på om historien er en feberdrøm eller om «Bloggerfantomet» skal være en ekte person.
Enkeltsketsjer er også svakt oppbygd, og noen har ikke engang dramaturgi. I første sketsj, hvor vi møter Thea for første gang, bryter hun ut i sang om et tema som ikke har noe med hverken revyen eller sketsjen å gjøre. Vi får høre om at Thea skal starte en blogg, men sangen handler om hvordan hun møtte kjæresten sin i Dubai.
«Hei Bloggen» er en paroditung revy. Vi møter Mads Hansen, Bjørn Eidsvåg og Anne Lindmo, men revyen bygger ikke karakterene slik jeg kjenner dem.
Dansen drar heller ikke opp forestillingen. Den er rett og slett tatt ut av det blå. Jo da, danserne er talentfulle, men de burde flettes bedre inn i helheten.
De fleste sangnumrene har ikke koreografi. Avslutningsnummeret, som egentlig skal avslutte revyen med et smell, er flat og tørt
Et element fra forestillingen som virkelig er vakkert og rørende, er første nummer etter pause. Her danses en dans til minne om en avdød klassevenninne. Dette er både sterkt og unikt. En varm og fin stemning brer seg ut i salen. All honnør til Nesbru-elevene for dette helt spesielle innslaget.