På svanesafari | Liv Berit Tessem

Oslo er svanenes by. Det ruges i reder over hele byen, og i Operaen er det svanenes aften fredag når Svanesjøens drama svever over storskjerm på operataket.

Siegfrid & Odettte er et nytt svanepar i Oslo. De har rede ved Frognerdammen og blir foreldre for første gang rundt 9.juni.
Årets svanepar i Frognerdammen, Siegfried og Odette (i bakgrunnen), har fått en egen svaneøy som gir tryggere rugeforhold enn i fjor. Odette la seg på redet 1. mai, og siden har Siegfried årvåkent hatt oppsikt med de seks–syv eggene. Det samme har en fotograf som ligger til venstre i bakken med telelinse under en paraply.
Nasjonalballettens versjon er basert på Marius Petipa og Lev Ivanovs ballett som først ble danset i St. Petersburg i 1895. Yolanda Correa har den krevende dobbeltrollen som svanedronningen Odette og den svarte svanen Odile. Yoel Carreño er prinsen, og hele Nasjonalballetten danser med.

Er du på jakt etter andre kunstneriske opplevelser knyttet til de majestetiske, hvite fuglene, er Oslo rådhus stedet å oppsøke.

Skulpturen Svanene av Dyre Vaa (1903–1980) over fontenen i borggården i Oslo rådhus.

Det første som møter deg i borggården, er skulpturen Svanene av billedhuggeren Dyre Vaa (1903–1980). Deretter er det bare å bruke øynene på jakt etter de største fuglene i andefamilien på fresker, i treskurd, i billedvev og på porselen utført av mellomkrigstidens fremste kunstnere.

– Svanene er symbol for Oslos sjel, sier Charlotte Wiik, kunsthistoriker i Rådhusets forvaltningstjeneste.

– De har fulgt med i rådhushistorien før dagens rådhus ble åpnet i 1950. De eldste uttrykkene vi har for svaner i dag, ser vi på Rådhusets servise fra 1870-tallet. Det viser to svaner som bærere for et våpenskjold med St. Hallvard.

I bystyresalen pryder et svanepar brystningen under ordførerplassen. Det er Nic. Schiøll som har skåret ut byvåpenet med svanene og byens skytshelgen, St. Hallvard, på ordførerplassen. Det er disse svanene som i gammel tid hvilte på Etterstad.

Svanene ble inkludert i planene for det nye rådhuset da arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson fikk invitere kunstnere fra hele landet til å bidra med kunstneriske utsmykning, og svanene var prominent til stede da Oslo rådhus ble innviet i 1950.

Dagfin Werenskiolds 16 massive eikerelieffer i borggården hentet inspirasjon fra Edda. Et av dem viser svanemøyene, tre valkyrjer, som omskaper seg til Oslo-piker anno 1950.

Hovedstadens vakreste landskap

Det var forfatteren Hans E. Kinck kom knyttet svanene til Oslo i essaysamlingen Steder og folk fra 1924. Her beskriver han Etterstadslettas buktende, solgylne landskap som det vakreste hovedstaden har å by på: «De lærde sier at navnet kommer av et oldnorsk ord, alpt, som betyr svane.»

Odette steller litt med fjærene mens hun ligger på redet i Frognerdammen.

En gang i den mytiske oldtiden skal en svaneflokk ha slått seg ned her, lokket av den skjønne sletten. Det skapte navnet alptarstadr, svanesletten, et sted det elskelige og eventyrlige har opphav.

«Det lyder kanskje søkt (…), men jeg kommer alltid til at mindes at svaner fløy over byens vugge», skrev den stilsikre forfatteren, som var mest kjent for sine noveller.

Alf Rolfsens (1895–1979) fresko på vestveggen i rådhushallen er en fantasi over byvåpenet og Oslos historie fra vikingtiden, middelalderen og til industrialiseringen. Svanene minner om seilskipstiden, men også om det gamle navnet på Etterstad: Sletten ovenfor byen – alptarstadr, svanenes sted.

Fakta om knoppsvaner

  • Knoppsvane – Cygnus olor – er en våtmarksfugl som tilhører andefamilien. Knoppsvanen ble temmet inn et menneskeskapt miljø for cirka 1000 år siden.
  • Knoppsvanen er nasjonalfugl for Danmark og symbol for miljømerket Svanemerket. Knoppsvanen ble fredet i Norge i 1899.
  • Den voksne fuglen hvit fjærdrakt og blir cirka 125–170 cm lang. Vingespennet er mellom 200 og 240 cm. Fuglene veier 9–12 kilo i snitt.
  • Svanene er tosomme. De finner en partner i toårsalderen og starter redebygging når de er cirka fire år. De ruger i ca. 40 døgn på eggene, mellom fire og ti i hvert kull . Oppveksten er tøff, og vanligvis overlever kun et par av ungene første leveår.
  • Steder og folk av Hans E. Kinck (Aschehoug 1924),www. bokhylla.no
Det vevede teppet bak ordførerens plass er komponert av Else Poulsson og utført av billedvever Else Halling i Den norske husflidsforening. Utsnittet viser svanene, kvinnen som druknet og nyere byhistorie.

Frogners Siegfried og Odette

Nå har Oslos svaner funnet andre steder å bygge reder på enn Etterstad. I dag finnes de langs fjorden, ved elveos, i vann og dammer i og rundt Oslo.

Redet på den kunstige svaneøya  er tryggere i år enn i fjor da et kraftig regnskyll ødla flere egg - og ungene ble tatt fossen. Folk oppfordres til ikke å mate ungene i nærheten av fossen.

I Frognerdammen har det vært svanepar i flere somre, og ofte har de hatt magre kår. I år har et førstegangsklekkende par, ornitologisk nummerert som U017 og U874, slått seg ned. Parkforvalteren har bygget en svaneøy slik at redet er flomsikret og beskyttet mot hunder, rampunger og nærgående parkgjester.

Ballettenes ballett

Uvitende om at Den Norske Opera og Ballett hadde satt ballettenes ballett, Svanesjøen, med Pjotr Tsjajkovskijs udødelige musikk på plakaten denne våren, fikk årets par i Frognerdammen navnet etter prinsen og den forheksede svanedronningen i balletten, Siegfried og Odette.

Siegfrieds hvite fjærdrakt utstråler styrke og eleganse, men svanenes liv er ikke en dans på roser. De kjemper om territorier og mat, ofte i næringsfattige dammer slik som Frognerdammen.

Forvandling og trollskap, trofasthet og svik, svart mot hvitt: Det er langt mer dramatikk på scenen i Operaen og på storskjermen på taket i morgen kveld, enn det hittil fredelige livet i Frognerdammen.

– Et samarbeid mellom DNB og oss gjør det mulig for mange flere å se Svanesjøen, som lenge har vært utsolgt. Det er siste gang på lenge at publikum får oppleve at våre cubanske stjernedansere, Yolanda Correa og Yoel Carreño, danser sammen, sier kommunikasjonssjef Lene Jacobsen.

– Yolanda skal danse i Berlin, Svanesjøen blir en stor opplevelse for publikum både i salen og på taket.

Svanemotivene har også pyntet hovedstadens offisielle servise. Dette viser et svanepar som skjoldbærere. Motivet er St. Hallvard.

Les om den grimme skjebnen til Svanhild og Ellling i fjor sommer: