Lekkert og vakkert fra Secret Garden

Duoen Secret Gardens velkjente melodier slik de ble laget og skulle låte. De trenger så definitivt ikke mer enn et piano og en fiolin, mener vår anmelder.

Duoen Rolf Løvland og Fionnuala Sherry har gått tilbake til utgangspunktet for Secret Gardens musikk.

Vår vurdering:

4 av 6

Secret Garden, bestående av duoen Rolf Løvland og irske Fionnuala Sherry er en suksesshistorie uansett hvilken målestokk man legger til grunn. Deres iørefallende og vakre musikk, ofte inspirert av det irske har gitt dem mange trofaste tilhengere verden over. Løvlands aldri sviktende evne til å komme opp med svært fengende melodilinjer har i tillegg gitt han mang en bestselger.

Gruppens uttrykk kan, enkelt sagt karakteriseres som skjønnhetssøkende nytelsesmusikk der fiolinen som oftest er melodibæreren. For mange kan musikken fortone seg litt for søtladen, men Secret Garden har vært tro mot eget uttrykk. Dermed har de truffet et bredt publikum med sin musikk.

Duoen har som oftest vært akkompagnert av store orkestre med svært forseggjorte arrangementer, men denne gang har de gått tilbake til opprinnelsen, til slik den ble laget. Kun Løvdals piano og Sherrys fiolin.

Det som slår en sterkest i møte med Just the two of us, er hvor fantastisk flotte mange av melodiene er i all sin enkelhet. Her finnes ingen forstyrrende elementer, ei heller noen steder å utfordre oss. Men det er heller ikke meningen her. Melodiene i seg selv er mer enn nok.

Dette er et gjenhør med noen av gruppens fineste øyeblikk, samtidig som de har utelatt noen av sine mest kjente melodier. Et fornuftig trekk. Dermed får vi muligheten til å gjenoppdage perler som "Papillon" fra debutalbumet, eller "Belonging" fra 2001, som kanskje er den låten som definerer dem best sammen med "Song from a Secret Garden". Det er noe lindrende i spillet dem imellom samtidig som melankolien aldri slipper helt taket.

Samtidig har de kommet opp med to helt nye stykker, tittelmelodien og "En passant". Dette er to melodier som føyer seg fint inn i duoens konsept, begge besitter dette udefinerbare lengselsfulle som utgjør litt av mystikken i gruppens uttrykk. Det er en følsomhet i samspillet mellom disse to som berører sansene. De utfyller hverandre, lar hver melodi få utfolde seg på naturlig vis til glede for den som lytter. Noen ganger er musikalsk skjønnhet på sin plass om den oppleves aldri så trygg.