«Babadook:» En annerledes og skummel grøsser

Liker du skrekkfilmer fulle av blod og gørr, er ikke The Babadook noe for deg.

Vår vurdering:

5 av 6

Få ting er så skummelt som små barn i et skrekkfilmscenario. Fra Village of the damned (1960) via Regan i Eksorsisten til Damien i The Omen (1976), er det bare å være ekstra oppmerksom på at det er mystiske ting på gang.

Slike mistanker får du ganske tidlig i den australske grøsseren The Babadook , regissert av spillefilmdebutanten Jennifer Kent. Samuel (Noah Wiseman) bor sammen med sin mor Amelia (Essie Davis) i et stort hus med en avlåst kjeller. Samuel fremstår som en skikkelig ugagnskråke, blir sparket fra skolen, og ingen barn vil leke med ham.

Så langt legger Kent opp til en klassisk grøsser med besatte barn, men heldigvis er The Babadook adskillig mer original enn som så.

Uhyggelige traumer

Kent maler sine scener inne i det klaustrofobiske huset med kalde farger som blå og grå. På den måten drar hun deg inn i et forhold mellom mor og sønn som ikke er som det skal være. I starten av filmen får du vite at Samuel ble født samme dag som faren døde. Amelia later som om alt er normalt, men under overflaten ulmer skyldfølelse og den dårlige samvittigheten.

Alt er ikke som det skal være hjemme hos Samuel (Noah Wiseman) og Amelia (Essie Davis).

Går det an å mislike sitt eget barn? Desto mer trøtt og sliten Amelia blir, dess mer kommer sorgen, sinnet og hatet opp i dagen.

En dag dukker det også opp en mystisk bok om en skummel demon kalt Babadook. Hva du enn gjør, slipp den for alle del ikke inn ...

Folie à deux

Det som utvikler seg er et grøssende psykologisk spill mellom mor og sønn. Er det Amelias sorg og dårlige samvittighet som får uante følger? Eller er det en ekstern ondskap som utnytter det ødelagte og sårbare forholdet mellom de to? Er det en folie à deux, en galskap delt av to? Tolkningene er mange, og Kent serverer deg ikke svarene på det berømmelige sølvfatet.

Er det monstre under senga?

Spiralen ned i galskapen får en til å tenke på den grusomme Repulsion (1965) til Roman Polanski, med et aldri så lite innslag av Eksorsisten, men The Babadook er ikke like voldsom.

Den er laget på et lavt budsjett, med hjelp av kronerulling og med helt enkle, men veldig effektive effekter. Lys, skygge, knirkende gulv og rare lyder er mye skumlere enn all verdens blod og gørr. Uhyggen vokser i takt med Amelias søvnproblemer, og den mystiske ondskapen manifesterer seg i alt fra TV-skjermen til kakerlakker.

Intens og skremmende

Nerven i filmen bæres av Essie Davis, som leverer en fantastisk innsats som den slitne alenemoren. Noah Wiseman i rollen som Samuel er både skummel og sårbar på samme tid. Han er et mareritt av en unge, og i noen scener har du full forståelse av at moren holder på å bikke over.

The Babadook er mystisk, skummel og byr på iskalde grøss og en solid dose galskap i en skrekkfilm som unngår de klisjéfylte BØ-øyeblikkene. I stedet får den deg til å titte en ekstra gang under sengen før du går og legger deg – bare sånn for å være på den trygge siden.