- Jeg tror englene gråter for oss

Wim Wenders har gitt oss filmer om menneskets innerste tanker og drømmer, men han greier ikke å sette seg inn i hva terroristene tenker.

— Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hva de tenker, sukker Wim Wenders over espressokoppen da vi møtte ham i Oslo etter nok en kaotisk dag etter terroren i Paris.

Hjertesukket kommer fra en filmregissør som har laget filmer om menneskets tanker. I gullpalmevinneren Lidenskapens vinger fra 1987 møter vi engler som lytter intenst til hva som foregår inne i hodene våre.

— Hadde jeg laget den filmen i dag, ville jeg latt en engel lytte til disse folkene rett før de sprenger seg selv og andre i luften. Hva i all verden er det som gir dem ideen om at andres liv ikke er verdt noe? Jeg kan ikke tro at de som pønsker ut og utfører disse barbariske terrorhandlingene er drevet av en dyp religiøsitet og gudstro. Nei, jeg skjønner det bare ikke.

- Hva tror du englene dine gjør?

— Jeg tror englene gråter for oss. De har en stor jobb foran seg. Dette kommer til å prege verden og Europa i årevis.

Søker stadig nye utfordringer

Den tyske regissøren har en 45 år lang karrière bak seg og er i Norge for å presentere sin nye film, sorgdramaet Every thing will be fine . Burde han ikke begynne å slappe av?

— Jeg skulle egentlig ha et rolig år, men nå sitter jeg og klipper min neste film, og jeg er allerede i gang med en tredje. Det er nesten blitt litt for mye, ler han.

Wenders skildrer ofte rotløse karakterer drevet videre i en evig jakt etter noe, eller de rømmer fra eksistensiell ensomhet. Selv om han nettopp har fylt 70, søker han også videre som filmskaper og har laget en rekke dokumentarfilmer.

Les anmeldelsen av Wenders fantastiske Jordens salt :

— Dokumentarfilm er så utrolig spennende. Spillefilmen blir bare mer og mer forutsigbar. Det er oppfølgere til oppfølgeren, og alt er etter en formel. Dokumentaren gir større frihet, det finnes ingen oppskrift ,og du kan finne opp filmmagien på nytt. Det liker jeg.

- Vi er vant til 3D-effekter i heseblesende actionfilmer. Du bruker dem i et drama. Hvorfor?

— 3D er i mine øyne et fantastisk språk for hverdagen. Jeg har en stor fascinasjon og ømhet for alle disse små, hverdagslige tingene. Vi tror at alt det spennende i livet er alt det store. Mot slutten av livet skjønner vi at alt det fantastiske vi har opplevd finnes i disse små øyeblikkene. 3D løfter dem opp og fremstiller dem i et helt nytt lys.

Mer om 3D:

En lang sorgprosess

I Every thing will be fine opplever Thomas alles store skrekk. Han kjører på og dreper et barn. På mange måter er filmen en road movie gjennom en sorgprosess.

— Den fysiske bilturen får en brå slutt, og det blir en mentalreise inn i sorgen, skyldfølelsen og selvhatet. Men det er like mye en historie om hvordan du kommer deg ut av sorgen.

- Thomas utnytter jo også tragedien?

— Ja, han gjør noe som er typisk for mange menn etter et traume. Han holder traumet inne, men bruker det så i sitt eget forfatterskap. Alle kunstnere gjør det nok i større eller mindre grad, selv om vi vet at det er noe skittent over det. Han blir en bedre kunstner, men det gjør ham ikke til et bedre menneske.

Les anmeldelsen:

— Regissør er det mest perfekte yrket på hele planeten

Wenders er oppvokst i Düsseldorf i det som da var Vest-Tyskland. Som liten gutt hadde han overhodet ingen drøm om å lage film.

— Etterkrigstidens Tyskland hadde ikke en stolt filmkultur. Jeg var glad i westernfilmer, men yrket regissør hadde jeg aldri hørt om!

Han var mer opptatt av å dra med seg foreldrene sine på det ene museet etter det andre. Da han stolt annonserte at det var maler han skulle bli, ble ingen overrasket. Turen gikk til Paris, men her ble han distrahert.

— Jeg bodde på en kald hybel, og hadde ikke råd til vanlig kino. Men cinemateket kostet bare en franc, og jeg endte opp med å tilbringe hele dager her. Det gikk opp for meg at film er en kunstform med sterke lenker til både maleriet, fotografiet, litteraturen og musikken. Regissør er det mest perfekte yrket på hele planeten.

Verdens undergang

Wim Wenders er blitt beskyldt for å være glad i kameraets dvelende blikk. Selve ideen, stemningen og atmosfæren har ofte en større plass i filmene hans enn strengt fortalt historie fra A til Å.

— Det har vært en læringsprosess. I starten trodde jeg at film skulle beskrive verden slik den er. Det var da jeg laget Lidenskapens vinger at det gikk opp for meg at film er så komplekst. Du kan synliggjøre det usynlige. Det som er så utrolig morsomt med å lage film, er jo at du får være med på eventyret. Som regissør leter du etter svaret og løser gåter.

- Din neste film er et samarbeid med forfatteren Peter Handke. Hva er det?

— The Beautiful Days of Aranjuezer en dialog mellom en mann og en kvinne som varer en hel sommer. Det er menneskehetens siste sommer, og de snakker om alt. Det er en veldig intim og endeløs dialog, som også på en måte handler om verdens ende, smiler han lurt.

Dise filmene vises på

:

Se traileren fra Every thing will be fine :