Byliv

«Wishful Beginnings» inviterer deg på apokalypsens nachspiel

Menneskene går under av hedonisme og hudkreft, akkompagnert av tekstene til David Bowie. Verk produksjoner gjør menneskenes undergang til sterkt teater.

  • Per Christian Selmer-Anderssen
    Per Christian Selmer-Anderssen
    Teateranmelder

Vår vurdering:

5 av 6
Saila Hyttinen og Solveig Mohn, samt skyggen av Espen Klouman Høiner (t.v.) befolker et postapokalyptisk univers på Black Box Teater.

Når vi kommer inn i teatersalen, møter vi en vegg av finerplater. Det er som om noen har bygget oss ut av byen og glemt at vi også er en del av denne verden. Det er i all enkelthet en genial scenografi, og allerede her kan vi ane premisset til Wishful Beginnings . Menneskene går under, verden fortsetter uten oss.

Prisbelønte og improviserende

Etter å ha fått to Heddapriser for Årets forestilling de siste fem årene, har Verk produksjoner klatret opp til eliten av norsk teater. De har en særegen stil der de utforsker rom, rekvisitter, virkelige historier, fortellinger og forholdet mellom sal og scene, så vel som Østens rituelle teaterformer.

I likhet med Stalker fra 2013, er denne forestillingen basert på en bred research, intervjuer med venner, samt improvisasjon. Hver scene kan ha 10-15 forskjellige muligheter. Det du ser under en Verk-forestilling er altså absolutt unikt.

Kunst som flyr ut døren:

Les også

Billedkunstneren Kjell Torriset har solgt tegninger for en halv million kroner

Hva frykter Espen?

I Wishful beginnings åpner det hele med at skuespiller Espen Klouman Høiner blir grillet av medspiller Solveig Laland Mohn.

Hva er ditt flaueste øyeblikk? Håper du at du får flere venner før du dør?

Hvor vil du helst dø? Hvilken kreftsykdom frykter du mest?

Stemmen til Mohn er naiv og vennlig, mens svarene til Høiner er stotrende. Det er som om vi alle vil åpne oss. Som om vi er på første stadiet av et langt nachspiel.

På scenen innrømmer Høiner at han frykter hudkreft, og at han blir bedt om å spille at han dør av dette på scenen. Først nøler han. Så går han foran finerplatene, for å møte sin sikre scenedød. Gjenferdet fra Hamlet er allerede på vei med øks, parykk og romerhjelm. Det er et sjeldent sceneøyeblikk.

Høiner spiller skummelt realistisk, mens opptoget med de andre skuespillerne i plastikkeffekter og skjellettmasker er heller absurd. Scenen har herlig mange lag: Det er et farvel til det tradisjonelle teatret, representert ved Hamlet (som Høiner forøvrig spilte forrige sesong på Trøndelag Teater), og det er en symbolsk inngang til menneskets undergang.

Slik ser fremtiden ut i Operaen:

Les også

«Elysium»: Flotte scener og ubehagelige spørsmål

Prester, betroelser og ihjelskutte elger

I den midtre delen av forestillingen er vi dypt inne i apokalypsen. Menneskene er erstattet med roboter og kloninger. Skuespillerne dekker seg til med ansiktsmasker og klovnehoder. Det er et slags teatralt skrekkabinett, akkompagnert av betroelser over høyttalerne.

Håkon Vassvik forteller en historie om en hedonistisk sexklubb i Amsterdam. Det siste levende vesenet – en elg med smykker på – blir brutalt skutt ned. En slags prest med østlig maske danser forvirret på scenen. I apokalypsen er også ritene strippet for mening.

Det ene kraftige sceniske bildet avløser det andre, i en slags egen logikk. Det er godt gjort.

Men ofte er det som om ordene ødelegger litt for tolkningsrommet. Jo mer de staver ut hva de vil formidle, jo mer svekker det forestillingen. Synet på den moderne verden som et apokalypsens venteværelse er ikke akkurat nytt, og researcharbeidet er mer sprikende enn den teatrale ideen.

En siste hemmelighet

Når det hele nesten er over, føler vi oss mørbanket av inntrykk og ganske mett av opplesningene. Selv er jeg blitt lei av David Bowie-referansene, som føles ganske banale i den store apokalyptiske sammenhengen.

Men her på andre siden av apokalypsen, venter forestillingens høydepunkt. Espen Klouman Høiner får beskjed om å mane frem et gjenferd. Han gjør det med en stille grimase, lyssatt av grønt. Et mesterlig teaterøyeblikk, som avslutter et apokalyptisk nachspiel du bør få med deg.


Stykket spilles på

Spilles: 6. 7. 8. 9. 10. 13. 14. 15. 16. 17. april kl. 19.00

Les også

  1. Tankevekkende fordoblinger

  2. Tar livet av hele menneskeheten i den nye operaen «Elysium»