Byliv

En scene full av stjerner

Tidligere skolerevystjerner går i Alf Prøysen og Tramteatrets fotspor når de nå ønsker å gjenoppta en stolt revytradisjon.

Samtlige av skuespillerne i En himmel full av stjerner har bakgrunn fra skolerevyene i Oslo og Bærum. F.v. Julie Lervik Irvung (Rudrevyen), Herman Opedal (Grefsenrevyen), Torjus Tveiten (Fagerborgrevyen), Eline Grødal (Nissenrevyen), Markus Ekrem Neby (Fossrevyen), Aslak Maurstad (Nissenrevyen) og Even Torgan (Nissenrevyen)
  • Anders R. Christensen

I Lillesalen på Studentersamfundet sitter syv unge mennesker og synger. En synger at han skal bombe T-banen, men er redd for å bli tatt i billettkontroll. En annen har planer om å kapre et fly, men har flyskrekk. En tredje skal bombe en stor folkemengde, men sliter med sosial angst. Nå er terroristene hos psykologen for å bearbeide angsten slik at de skal klare å gjennomføre angrepene.

I studentrevyen Maxis! som ble satt opp i 1909 gjorde man et hopp inn i en fremtid der kvinner kunne være professorer. Her er fru professor-fanejunker Sterky og hennes mann fra 1995.

Når de syv går på scenen i Storsalen i kveld som skuespillere på Studentersamfundets nye revy, En himmel full av stjerner, er det med mye historie i bunnen.

Prøysens gjennombrudd

Revytradisjonen ved Studentersamfundet startet for alvor med revyen Maxis! som ble satt opp på Tivoli i Klingenberggata i 1909. Revyen gikk for fulle hus, og dro senere på turné langs kysten fra Drammen til Bergen.

Da andre verdenskrig brøt ut ble Studentersamfundet oppløst, men aktiviteten ble tatt opp igjen da okkupasjonen var over. Under frigjøringsrevyen Ad Undas i 1946 svevde Alf Prøysen over scenen på en sky mens han imiterte Trygve Lie, som nylig var blitt FNs første generalsekretær.

Bak revyen sto blant andre Barthold Halle, som senere gjorde ble sjef ved Oslo Nye Teater og teaterinstruktør. Halle husker godt tiden med studentrevyene i etterkrigsårene.

Alf Prøysen fikk sitt gjennombrudd med studentrevyen Ad Undas i 1946. Her er han avbildet hjemme hos seg selv i 1949.

— Sangen hvor Alf Prøysen harselerte med Trygve Lie startet med strofen ”Jeg er en liten oslogutt fra Grorud”, sier den nå 87 år gamle Barthold Halle. Revyen ble Prøysens gjennombrudd som visesanger. Etter at NRK gjorde lydopptak av studentrevyen ble Prøysen tilbudt platekontrakt.

Jenter med rom

En del av temaene i studentrevyene i etterkrigstiden kunne nok også dagens studenter kjent seg igjen i.

- Finn Ludt (som senere satte melodi til flere av Prøysens mest kjente viser, journ.anm.) skrev blant annet en vise som het ”Jenter med rom”, som var en kritikk av mangelen på studenthybler. Der sang guttene at "Det det dreier seg om er å kjenne ei jente med rom", sier Halle, som mener at den politiske satiren likevel var snill, etter dagens målestokk.

— Det var jo ikke mye politisk konflikt og uenighet de første årene etter krigen. Man måtte bare få ting til å fungere igjen. Antikommunismen og de strømningene der kom først en del år senere, sier Barthold Halle.

Fra Chateau Neuf til Chat Noir

- Revyen handler om hverdagsstjernene. Om folk som blant annet legger ut bilder av måltidene sine på Facebook og Twitter, sier Henrik Fladseth (t.h.), som er instruktør for En himmel full av stjerner sammen med André Sørum.

Om det ikke var mye politisk konflikt i 40-tallets studentrevyer kan ikke det samme sies om revyene på 70-tallet. Det var på denne tiden kjemistudentene Marianne Krogness og Arne Garvang møtte sosiologistudentene Terje Nordvik og Liv Aakvik, som de noen år senere skulle komme til å starte Tramteatret sammen med. — Utgangspunktet for Tramteatret var at vi følte at vi hadde noe å si, og med årene ble vi jo en viktig aktør på venstresiden, sier Marianne Krogness.

I 1977 satte Tramteatret opp Deep Sea Thriller, en revy som handlet om starten på det norske oljeeventyret. Revyen ble blant annet plukket opp av Chat Noir, og senere lagde gruppen også TV for NRK.

- Vi hadde bare planlagt to forestillinger på Chateau Neuf, men det ble ti år over hele landet, sier Krogness.

— Det som var flott med Studentersamfundet var at man hadde en scene og et publikum med en gang. Alle studentene tilbrakte lørdagskveldene der, med diskusjoner og kulturinnslag. Da vi startet Tramteatret var vi derfor allerede skolerte i å stå foran et publikum, for vi hadde jo allerede gjort det i fire år.

Ny revytradisjon?

Mens studentfestivalene UKA i Trondheim og UKEN Bergen har revyer som tiltrekker seg flere tusen publikummere, har det ikke vært like mye liv på revyfronten hos

Etter at Tramteatret fikk suksess med revyen Deep Sea Thriller løsrev de seg fra Studentersamfundet, og satte blant annet opp revyen på Chat Noir. (Faksimile fra Aftenposten 1. september, 1978)

oslostudentene i de senere årene, hovedsakelig på grunn av laber revyinteresse hos teaterstyrene.

Det vil studentene som setter opp En himmel full av stjerner gjøre noe med. Skuespillerne har erfaring fra tradisjonelt gode revyer ved videregående skoler i Oslo og Bærum, slik som Fossrevyen, Fagerborgrevyen, Nissenrevyen og Rudrevyen. Målet er at årets forestilling, som settes opp i forbindelse med studentfestivalen STUDiO, kan bli starten på en ny revytradisjon blant oslostudentene.

— Forhåpentligvis vil revyen vår kunne måle seg med UKA-revyen, og på sikt bli en institusjon på samme måte som revyene i Trondheim og Bergen, sier instruktørassistent André Sørum.

— Selv om vi har bakgrunn fra skolerevyene skal dette bli større og mer profesjonelt. Selvfølgelig blir det et stort steg å gå fra å lage revy i en gymsal til lage revy i Storsalen på Chateau Neuf, som tar over tusen publikummere, men jeg har tro på at vi klarer å fylle salen, sier instruktør Henrik Fladseth.

Kilder: Store norske leksikon, Museum for universitets- og vitenskapshistorie og tidligere sjef i Teater Neuf, Peter Lunga.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    OSLO
    Publisert:

    Væromslag skaper trøbbel i Oslo: Branner, vann i veien og trær som velter

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5