Ullernrevyen har mange godbiter

Ullernrevyen satser på korte, raske sketsjer om sære karakterer i de merkeligste situasjoner. Revyen er litt som en Twistpose: mange godbiter, men også noen rare biter som bare de særeste liker.

Vår vurdering:

Årets Ullernrevy ønsker å si «FUCK OFF, det er greit å være gæren av og til». De satser på høyt tempo, situasjonshumor og en del merkelige og sære innspill man ikke helt skjønner hvor kommer fra. Og det er nettopp de sære innslagene som overrasker og imponerer mest. Ullerns øye for særheter kommer godt frem i scener som alenefest med chips uten Jenny, heismusikk fra helvete, måling av peniser på do og klovnen som er klassens klovn.

• Les fjorårets anmeldelser av Ullernrevyen:

Humoren baserer seg i stor grad på at man kjenner igjen disse utrolig sære folka som tar latterlig stor plass i samfunnet – en slags sinnablogg i revyformat.

Bandet redder dagen

I pausen var det bandet folk snakket om på do og i kakebaren. Etter en veldig sprikende første akt med veldig mange sketsjer i Filmavis-tempo, var det faktisk overraskende deilig å høre Van Halens «Jump». Bandet er toppkarakter verdig, med blant annet et fyrverkeri av en trommis, en fantastisk «blåserekke» bestående av én mann og tre utrolig dyktige sangere. Det var de som løftet taket på Musikkteateret – et soleklart høydepunkt i revyen.

Revyen tok seg kraftig opp i andre akt, og leverte underfundige og morsomme sketsjer som «Petter-møte» hvor ihugga Petter Northug-fans går gjennom gullguttens ville liv utenfor skisporet; et innslag hvor to sokkedukker skal bake boller (sikker humor) og talkshowet «Bak lukkede gardiner», hvor Mann som ikke kan styre beina møter Sinna-mamma som har skrevet oppdragelsesboken «Hold kjeft». Psykiateren som inviterer pasientene sine på et julebord som ender i en ellevill versjon av Pharrell Williams «Happy» – «Jeg er psyko» – drar også nivået opp noen hakk.

Hastverk er lastverk

Temaet kunne ikke vært bredere: «menneskets naturlige særhet» og «underfundige påfunn», og revyen treffer blink når det gjelder å speile det særeste av det sære i samfunnet. Men enkelte ganger virker det som om skuespillerne har det veldig travelt med å komme videre til neste sketsj. For mens de raser avgårde mister de til tider publikum på veien.

Skuespillerne er veldig dyktige og trygge på scenen, spesielt Joakim Fensholt som nesten er på scenen hele revyen gjennom, og Siri Bjåland Østerhus som mestrer kunsten å være morsom bare med ett blikk. Regien virker veldig stram, og skuespillerne hadde muligens vunnet over bandet om de hadde lekt seg mer i rollene på scenen.

Poengene er mange og de sitter løst, men årets Ullernrevy hadde hatt godt av å sette kvalitet fremfor kvantitet denne gangen.

Les de andre revyanmeldelsene:

Faberberg:

OBS:

OHG:

Lambertseter:

Foss:

Nissen: