Captain Walker er kommet hjem
På sin vellydende debut mikser det halvunge, norske bandet Captain Walker sjangertrekk fra country og jazz inn i et melankolsk poplandskap.
Vår vurdering:
Pene harmonier, avmålt gitarklimpring, og en stødig rytmeseksjon er noen av hovedingrediensene i bandets sound. Rytmisk, med klare piano— og gitarakkorder i et sløyt tempo.
Komi-Tørnquist platedebuterer
Midtempo powerpop er kanskje ikke den mest attraktive sjangerbetegnelsen der ute, men bandet mestrer uttrykket. Kvartetten holder seg for det meste i det rolige, akustisk drevne hjørnet, men lar musikken fylles av detaljer med mer bitt.Produksjonsmessig lukter det sent syttitall og tidlig åttitall, sammenlignbart med artister som Supertramp og Steely Dan.
Låter som «Too close» og singelen «The wrong wa y» lyder polert og fengende, mens balladene, som det avsluttende tittelkuttet, oppretter en passende nærhet til lytteren.
«Pen musikk for vinterdvalen»
Jordnær og lite prangende musikk. Captain Walker unngår å lyde for glatt, og holder på interessen med pene komposisjoner og gode tekniske ferdigheter.Vokalharmoniene fungerer godt — vakre og naturlige. Lydbildet er i det hele tatt særdeles velskrudd, og gir god plass til enkeltinstrumentene. Pen musikk for vinterdvalen.
