«Innvandrerne har lært oss å bo i byen»

Den kjente arkitekturskribenten Peter Butenschøn kommer med ny bok som beskriver mosaikken i byen.

- Det som er så bra med Grønland er at man har mange butikker med små fasader som går langt inn i bygården. På den måten får man plass til flere butikker, noe som igjen bidrar til å skape mer liv på gateplan, mener Peter Butenschøn.

— Denne byen har i hovedsak to identiteter. Den er storby, og så er den hovedstad. Akkurat her er den først og fremst hovedstad, sier Peter Butenschøn, og ser ned mot Akersgata fra benken utenfor Y-blokka i Regjeringskvartalet.

I sin ferske bok, Oslo - Steder i byen , tar den kjente arkitekten og byutviklingsskribenten for seg 19 strøk i byen, og bakgrunnen for at de har blitt som de har blitt. Fra de oransje blokkene på Lambertseter, til sveitservillaene på Frogner og til borgen på Akershus.

I forbindelse med utgivelsen tar forfatteren Osloby med til tre av strøkene han skriver. Det er derfor vi er i Regjeringskvartalet nå.

Oslos Akropolis

— Statsforvaltningen i Norge er nøktern når det gjelder arkitektur. Tanken har alltid vært at offentlige bygg skal ikke være storslåtte. Her i Regjeringskvartalet er det som om politikerne sier "Man skal se at ikke 5 kroner for mye av skattebetalernes penger har blitt brukt.", sier Butenschøn.

- Gentrifiseringen av Grünerløkka har hatt mye å si for Akerselva. Det er mange som bor på Grünerløkka som jobber i de kreative næringene ved Akerselva, sier Peter Butenschøn.

— Da myndighetene så etter et sted å legge regjeringsbyggene i 1880-årene, hadde de ikke råd til å ekspropriere tomter i sentrum. Derfor falt valget på området nedenfor Hammersborghøyden. Tanken var at området skulle bli et slags Oslos Akropolis, men det er lite som minner om det i dag. I stedet har denne delen av Akersgata blitt et dødt område, uten noe særlig liv på gateplan.Vi går videre oppover Hammersborg, forbi Hovedbiblioteket og videre mot Fredensborg.

— Hammersborg er definitivt underutnyttet, sett i et byutviklingsperspektiv. Deichman er overhodet ikke vellykket, der det ligger bortgjemt bak Regjeringskvartalet, på toppen av en bratt trapp. Samtidig stenger bygget for resten av området. Hammersborg hadde fortjent bedre, sier Butenschøn.

Kulturnæringens oase

Nede på broen over Akerselva, ved utestedet Blå og Strykejernet kunstskole, og med det alternative kulturhuset Hausmania i bakgrunnen, stopper vi opp.

— Omleggingen av Akerselva er noe av det beste som har skjedd byen, sier Butenschøn.

- Dette er typisk for Oslo. Disse søylene ble bygget i forbindelse med en planlagt utvidelse av Deichman, men så fant man ut at man ikke skulle utvide likevel. Dermed står søylene i dag litt for seg selv, sier Peter Butenschøn.

— Dette har gått fra å være industriens kloakk og bakgård til å bli kulturnæringens oase. Du har Kunsthøgskolen, Arkitekthøgskolen, Norsk Form og mange bedrifter innen kreative næringer, noe som har gitt nytt liv til elven og knyttet den tettere opp mot byen. Vulkan er meget vellykket, og har utviklere som ønsker å gjøre noe bra med området. Men det er fremdeles mye potensial her. Det er flere tomter langs elven herfra og ned mot Grønland som kan og bør bygges ut. Jeg er optimistisk med tanke på elvens fremtid. Noen kilometer lenger nede munner elven ut i Bjørvika, hvor en ny bydel i disse dager reises.

— Kulturnæringene langs Akerselva står i kontrast til finansnæringene i Bjørvika. De vil ikke på langt nær få det samme bylivet der som her. For å få et levende område man må ha butikker, kafeer og utesteder som trekker folk ned i gatene. I Dronning Eufemias gate kommer lokalene på gateplan stort sett til å bestå av videoovervåkede resepsjoner for banker og forsikringsselskaper, sier Butenschøn.

- Innvandrerne lærte oss å bo i byen

Vi fortsetter nedover langs elven. Fremme i Smalgangen på Grønland, smiler Peter Butenschøn.

- Se her! Dette er et byrom med upretensiøs arkitektur som funker! Klokken er 11 på en hverdag, og det er fullt av folk på kafeene og i butikkene, sier han engasjert.

— Det er interessant at folk snakker om Grønland som et sted hvor de ikke-etnisk norske bor. Det stemmer ikke. Innvandrerne bor i Groruddalen og på Holmlia, men det er de som bruker Grønland i størst grad - i hvert fall på dagtid. Her har de moskeer og kafeer som fungerer som møtesteder. Det er også innvandrerne som har lært oss noe nytt om å bo i byen. De har tatt med seg impulser fra bykulturer som er mye mer utviklet enn vår egen. Vi hadde aldri noe sånt som dette på 50- 60-tallet, før innvandrerne kom, sier Butenschøn.