«Palio:» Brød og sirkus på hesteryggen

Spennende, fascinerende og brutalt om verdens eldste hesteløp.

Vår vurdering:

På et støvete torg fra middelalderen dundrer 10 hester forbi i full fart. I midten står publikum og heier. To ganger i året forandres Sienas vakre plass om til en arena for brød og sirkus, penger og ære, liv og død.

Palio er et av verdens eldste hesteveddeløp med røtter tilbake til 1400-tallet. Vandrer du rundt i Sienas idylliske gater, ser du sporene etter bydelsinndelingen fra gammelt av. Flagg på veggen sier mye om historie, røtter og tilhørighet. Hver bydel konkurrerer om å vinne løpet.

Les anmeldelsen av

Rytterne er tøffe machomenn i middelalderdrakter som rir uten sal, dytter motstanderne og bruker pisken, laget av oksepenis, flittig. Løpet er langt fra ufarlig for hverken hest og rytter.

Machomenn

Regissør Cosima Spender gir deg et interessant innblikk i en ekstremt mannsdominert verden, hvor penger, bestikkelser, korrupsjon og ikke minst ære betyr alt. Hun går langt i sitt forsøk på å følge pengestrømmen, som kan avgjøre hvem som vinner og hvem som taper. Hun viser at Palio er mer et spill om strategi enn et ordinært løp.

Les anmeldelsen av

I filmen får du litt historie om løpet, intervjuer med tidligere mestre, og du følger konkurrentene Gigi og Tittia. Gigi vil slå den gamle rekorden, men greier han det? Det får du finne ut på egen hånd, for filmen har både fart og spenning til siste slutt.

Kontroversielt løp

Selv om Spender ikke er redd for å stille kritiske spørsmål til løpet og kulturen rundt det, glemmer hun et vesentlig spørsmål. I løpet av de siste 30 årene har over 50 hester mistet livet i de forskjellige palio-løpene rundt om i Italia. I 2011 planla Italia å søke om at løpet skulle bli tatt opp i UNESCOs liste over kulturskatter. Etter protester trakk de søknaden.

Motstanderne mener palio-løpene hører hjemme i samme bås som okseløp og tyrefekting, og at en tradisjon der dyr blir mishandlet, ikke er verdt å ta vare på.

Denne omdiskuterte siden ved løpene belyser ikke regissøren i det hele tatt. Det eneste bildet du ser på at det går voldsomt hardt for seg på banen med både pisking og dytting, er den blodige bakenden til en av hestene etter løpet.

Blendet og forført

Uansett hva man mener om palio, er det en stor industri. Pengepremiene rytterne vinner er ikke stor. Pengene som er i omløp, og som går til bestikkelser og avtalt spill, er i millionklassen.

Jeg tviler på at hverken ryttere eller hesteeiere ønsker å skade hestene sine. I Siena er det også tatt en del forholdsregler for å bedre løpet ved å la hestene løpe på sand og ikke brostein. Det er også laget buffere på kantene for å hindre de verste skadene på både hest og rytter.

Selv om filmens anslag er kritisk, virker det nesten som om regissøren selv er blitt blendet og latt seg besnære av de tøffe rytterne og kulturen rundt. Noen av sekvensene fremstår som glansbilder av en gammel og tradisjonsrik kultur.

På tross av denne svakheten ved Spenders historie, er filmen utrolig spennende, fascinerende og brutal. Mot slutten sitter du på kanten av setet og blir revet med av galskapen, selv om denne anmelderen satt med hjertet i halsen på vegne av hestenes ve og vel.

Brekker en rytter et bein, blir det gips. Brekker en hest beina, blir det ofte avlivning. Det er en viss forskjell.