Byliv

Ida Jenshus: Solid country i sommervarmen

Anmeldelse: Ida Jenshus gjorde melankolske melodier om til varme vibber i ettermiddagsolen i Tøyenparken.

  • Linnea Skare Oskarsen

Vår vurdering:

5 av 6

Sommeren kom i hvert fall tidsnok til Øyafestivalen i år. Strålende sol og blide festivalansikter lover for gode konsertopplevelser.

Likevel spurte jeg meg selv før konserten om den vel lange strømmen av melankoli passer seg ypperlig på en festivalscene i strålende solskinn. Selv om både trommesett og gitarist var pyntet til sommer, ble det spennende å se om bandet på egenhånd klarte å by frem varme festivalfølelser.

Svaret ble et tydelig ja, men den rungende bassen var absolutt nødvendig for å både styrke materialet og opprettholde energinivået. For Tøyenparkens amfi var under halvfullt da Jenshus entret hovedscenen til en nokså lavmælt applaus.

Alt tydet på at dette kom til en avslappet sittekonsert á la Slottsfjell.

— Fungerte godt på Amfiet

Overrumplet av et veldig godt lydbilde, forsvant mye av engstelsen og stemningen ble raskt satt til god og lun. Det hele ble introdusert av rolig gitarspill i forkant av tittellåten fra hennes nyeste album, Starting over again .

I et intervju med Aftenposten tidligere i år sa Jenshus at hun bruker musikken til å bearbeide følelser og la til modige «dette er alt jeg er». Og «alt» Ida er, har blant annet dratt inn spellemannspriser for sine første tre album og omtalelser som; Norges svar på Joni Mitchell.

Dermed ble det veldig gledelig at materialet fungerte godt på Amfiet. I tillegg var det fint å erfare at det fantes få spor av den introverte sceneopptredelsen hun har blitt kritisert for tidligere, under ettermiddagens konsert.

Bunnsolide figurer på scenen

«Dokke e pinemæ Norges flotteste festival!» Smiler hun, mens solbrillene og hatten kastes vekk. Særdeles bekvem på scenen får hun publikum med seg før hun fortsetter med vakre «Set us free».

Med det Dylanske munnspillet og den pulserende psykedeliske gitaren som kom i bølger gjennom konserten fremstår Jenshus med band som bunnsolide figurer på scenen.

Høydepunktet ble den 15 minutter lange «Shallow river» fra hennes mer eksperimentelle periode og albumet Let it go.

Jenshus setter seg på scenekanten under de rolige partiene og rocker ut med band under resten. Låten ble et heftig innslag mellom countryballadene og fremkalte entusiastiske smil blant tilskuerne. Noen valgte å reise seg fra lotusstillingen sin samtidig som flere tok turen ned mot scenen.

Minuttene fløy avgårde og plutselig avsluttes snaue tre kvarter med «Hero» til et dansende publikum.

«Jeg er glad i nye starter» sa Jenshus i samme intervju og la til at hun liker å utfordre lytteren. Selv kunne jeg ikke se eller høre mange tegn til fornyelse hos artisten, foruten et muligens mer strålende vesen.

Vakkert ble det uansett og få vil vel protestere på at hun er spesielt ledende i de erke-amerikanske stilartene folk og country her i Norge.

Mer om Øyafestivalen:

Les også

  1. Alt om Øya-festivalen

  2. Oslobys Øya-guide 2015

  3. De 10 største «Øyablikkene» vi husker fra festivalens historie

  4. Mangler du Øya-billett? Disse konsertene kan du se LIVE på Osloby