Byliv

Nadderudrevyen 2022: «Forandring fryder» burde frydet mer

Nadderudrevyen har 38 numre. De burde klart seg med halvparten og heller jobbet mer med både fryd og forandring.

«Joe and the Jews» er et nummer om russelåter som sparker kraftig i mange retninger. Det er også ett av kveldens best spilte nummer. Med litt bedre regi og tydeligere tekstfremføring, kunne det blitt en av årets beste.
  • Per Christian Selmer-Anderssen
    Per Christian Selmer-Anderssen
    Teateranmelder

«Forandring fryder» handler ikke om forandring, og den fryder heller ikke. Ikke fordi den er slem eller krenkende. Nei da, revyen kjører trygt på revyklisjeenes motorvei. Mange av sketsjene utvikles ikke underveis. Det er få vendepunkt, og sluttpoengene er hverken fiffige eller logiske. Nesten ingen nummer har noen større mening utover tittelen.

For eksempel alle sketsjene om russetid fra 1814 til 2022. De handler om ... tja ... at det var russetid før og nå? Eller? Jeg falt av allerede på Eidsvold.

«Intervju med en viking» leker med Beforeigners-konseptet at en viking møter Jonas Gahr Støre. Det kunne vært morsommere med litt flere poenger.

Revyen har 38 numre. De burde kuttet i antall nummer, og heller jobbet mer med å utvikle de beste ideene til gode sketsjer.

For jo da. Her er det flere gode ideer å spore. Et gjennomgangstema er drøye russelåter. En sketsj med to låtskribenter er godt fremført, men det er vanskelig å få med seg teksten. Den klassiske «russ som mimrer om sexistiske låter på gamlehjemmet», har også et visst sting.

«Der alle skulle tru at nokon kunne bu», der TV-programmet lages fra en villa Smestad, er virkelig gøy. Helt til det surres til midtveis, og det slutter å handle om noe i det hele tatt.

Et musikalnummer der Aftenpostens anmeldere kryssklippes med hardtarbeidende revyungdom er en fiffig regi-idé. Sånn rent bortsett fra at sangen går tom for poeng omtrent halvveis.

«Elias sang» er fint fremført av den mannlige delen av ensemblet, som imponerer med gode sangkunnskaper. Dessverre er ikke det nok til toppkarakter fra vår anmelder.

Nadderudrevyen har profesjonelle instruktører, som på premieren løftet frem leken som det viktigste med revyen. Jeg synes revyen er altfor lite leken. Isteden virker manuset ofte lagt i munnen på elevene.

Ett eksempel er en hyllest til alle som jobber på skolen. «Så lenge du jobber her, er du en superhelt. Ekspert på hvert sitt felt», synger elevene til tonene av «Optimist». De sier aldri hvorfor de vil hylle de ansatte eller hva som gjør dem til helter. Noe som kunne blitt rørende, blir i stedet til en floskel.

Men skuespillerne er fine – og særlig gutta imponerer med god sang.

Neste år håper jeg derfor på færre sketsjer, like gode ideer – og kanskje noen andre instruktører. For ja, på Nadderud tror jeg forandring virkelig fryder.

Vår vurdering:

3 av 6

Les mer om

  1. Skolerevyene 2022
  2. Revy
  3. Skolerevy