Byliv

Sting & Paul Simon: En givende duett

To «best of»-konserter blir fusjonert til én, med noen gode samarbeid som bonus. En stjernespekket kveld i Spektrum.

  • Eivind August Westad Stuen

Vår vurdering:

5 av 6
Sting & Paul Simon i Oslo Spektrum torsdag kveld.

Etter å ha spilt sammen under en veldedighetsmiddag for to år siden, bestemte legendene Paul Simon og Sting seg for at det var mer å hente ut av samarbeidet

Resultatet ble On Stage Together -turnéen, hvor de to artistene spiller både hver for seg og sammen, med en mildt sagt imponerende felles sangkatalog i bakhånd. Ikveld har turnéen ankommet Norge og Oslo Spektrum.

Til et sittende publikum starter de med Stings «Brand new day», med noe varierende lydkvalitet. De veksler mellom vokalansvaret, og får til slutt publikumet til å reise seg av glede. De følger opp med Simons «The boy in the bubble» fra mesterverket Graceland , en godt gjennomført versjon, med et refreng som igjen får publikumet i ekstase. «Fields of gold» følger, i en noe avstumpet versjon. De gjør en kort introduksjon, før Sting tar scenen alene. Det virker nesten som de har hastverk – de skynder seg gjennom de innledende låtene som et slags pliktløp.

Vellykkede varianter av klassikerne

Sting var medlem og leder av The Police på slutten av søttitallet og begynnelsen av åttitallet. Han fulgte øyeblikkelig opp med en solokarriere, som har vært aktiv helt frem til idag, med siste utgivelse i 2013.

- En unik opplevelse av to gamle traveres unisone mimring, skriver Aftenpostens anmelder om konserten.

Han gjør en rask gjennomgang av noen slagere, blant annet «Englishman in New York» og en fullendt versjon av «Walking on the moon». Relativt vellykkede varianter av klassikerne. Han har god publikumskommunikasjon, og bandet får vise seg frem i halvjazzete soloer.Så kommer Paul Simon tilbake på scenen. Simon slo gjennom med hitduoen Simon and Garfunkel på midten av sekstitallet, og hadde en minst like suksessfull solokarriere utover søtti— og åttitallet. Den toppet seg med nevnte Graceland i 1986, og har fortsatt med sporadiske utgivelser (siste albumet utkom i 2011, og det ser ikke ut til at han har tenkt å gi seg enda). Han åpner med klassiske «Mrs. Robinson» sammen med Sting, før han får scenen for seg selv.

Naturlig flyt i overgangene

Deretter starter Simon med en energisk versjon av «50 ways to leave your lover», og gir oss også en relativt livlig versjon av «Graceland». Han snakker med publikum, og skaper mye energi på scenen, og det mannsterke backingbandet får vist seg godt frem.

Simons følsomme, dynamiske vokal får stå i et naturlig oppmerksomhetssentrum. Deretter kommer Sting tilbake på scenen, og de fremfører en nærmest ambient versjon av «Fragile», før de igjen gjør hvert sitt solosett.

Ti år skiller musikerne fra hverandre, uten at Paul Simon fremstår som mindre energirik enn «unggutten» Sting. Det er en viss felles sound i de to artistenes materiale; en vilje til å hente inspirasjon fra utenfor egne landegrenser, god estetisk sans for åpne, stemningsfulle lydbilder, og en nær overmenneskelig meloditeft. Dette gir en god grobunn for samarbeidet, og fører til at konserten flyter naturlig i overgangene mellom komposisjonene deres, selv når skiftene virker forhastet.

- En unik opplevelse

Hitparaden roer seg også ned etterhvert. Det vil si, hitsene fortsetter, men det virker ikke som musikerne lenger har like stort hastverk med å fullføre dem. De gir seg selv bedre tid, og får tilskuerne med på laget. Klassikere som «Message in a bottle», «Roxanne» og «Hearts and bones» blir gjengitt i sine fulle soniske spektre, og lyden i Spektrum bedrer seg også når lydmennene har fått fininnstilt oppsettet. Bandet bedriver planlagt jamming, og lar musikken flyte naturlig fra låt til låt. Spesielt Simons rytmeseksjon får vist seg godt frem.

Avslutningsvis går duoen igjen sammen med en rekke godlåter. «Cecilia», «Every breath you take», «Bridge over troubled water» og Everly Brothers' gode gamle «When will I be loved?» utgjør den avsluttende kvartetten, og viser hvor godt paret kan fungere sammen. Stemningen er livlig, og publikum står delvis oppreist for å nyte ekstranumrene.

Trass enkelte småproblemer, er konserten svært vellykket, og gir en unik opplevelse av to gamle traveres unisone mimring.

Les også

  1. 60 måtte behandles av helsepersonell på Nicki Minaj-konsert

  2. Da Nicki erobret Norge

  3. Ane Brun vender tilbake til Sentrum Scene