Byliv

Tar livet av hele menneskeheten i den nye operaen «Elysium»

En ny fremtidsopera har verdenspremière i Den Norske Opera lørdag. Her dør ikke bare alle på scenen, men også hele menneskeheten.

- Menneskene må underkaste seg, eller dø, sier lederen for de transhumane i Nils Harald Sødals skikkelse.
  • Hilde Bjørhovde
    Hilde Bjørhovde
    Journalist

— Mange nyskrevne operaer forsvinner i en skuff etter premièren og blir aldri spilt igjen, sier sanger Nils Harald Sødal.

Men akkurat nå syder Operaen av forventning før urpremière på fremtidsoperaen Elysium.

— Når vi lykkes med en nyskrevet opera, er det helt fantastisk. Elysium er et krevende verk musikalsk og scenografisk. Vi spiller på tre nivåer på en svær rigg. Også kostymene er svært avanserte. Elysium har et enormt potensial som jeg håper vi kan forløse, sier Nils Harald Sødal.

Han spiller en av hovedrollene, og Elysium er hans 25. urpremière på nyskrevet, norsk musikkdramatikk. Han var Peer Gynt i Jüri Reinveres opera på Hovedscenen i 2014. Nå er han like spent som alle andre på om fremtidsoperaen Elysium blir bra.

Høye ambisjoner i Operaen fører til stor fallhøyde:

Les også

«Det foregår en påfallende stor lederutskiftning i Den Norske Opera»

Må fungere scenisk

Sangeren Nils Harald Sødal spiller lederen for de transhumane. Her får han hjelp med sitt avanserte kostyme.

— All musikkdramatikk, fra musikal til opera, som er blitt stående, har gjort det fordi det fungerte scenisk, sier Sødal. Han har erfart at altfor mange nyskrevne operaer faller på stengrunn.- Min erfaring er at en del komponister mangler dramaturgisk innsikt. De skriver først og fremst for orkesteret og glemmer at det som skjer over orkestergraven tross alt er det viktigste. Onde tunger hevder at det i fremtiden blir musikalen som viderefører den tradisjonelle operaformen, mens den moderne musikken er en gren som tørker ut. I tråd med dette mener mange at musikalen må oppvurderes, sier sangeren.

I Elysium er han Coraig, lederen for de transhumane.

— En visjonær misjonær, som vil at mennesket forlater sin individualitet og kropp og blir en av oss transhumane. De må underkaste seg, eller dø, sier Sødal.

-Min transhumane kvinne er tiltrukket av det menneskelige, fjerner datachipen og blir menneske, sier Eli Kristin Hanssveen. Her som nyskapt kvinne.

— Teaterdramaet må ligge i komposisjonen fra første tone. Det krever en forståelse for scenens muligheter og begrensninger, sier sangeren, som mener det er viktig at operaformen fornyes, og at publikum utfordres.- Vi må aldri slutte å strekke oss, men samtidig være ærlige og tydelige når det ikke fungerer. Det er litt for mange som insisterer på å skrive opera. Fordi nesten alle operaer fremføres akustisk, altså uten mikrofon, er det ofte vanskelig å oppfatte teksten. Mange nye operaer blir for tekstbasert. Det er her opera skiller seg fra teater, for dramaet utspiller seg mer i selve musikken enn i teksten.

Humørløs opera om Peer Gynt:

Les også

Peer, lyv litt mer!

Rykende fersk musikk

— Dette er spennende, vakker musikk, fersk og rett fra ut av ovnen. Det ryker av notene, buldrer bassen Ketil Hugaas, som spiller mannen som nekter å oppgi sin menneskelighet.

Sopranen Eli Kristin Hanssveen har akkurat lirket seg ut av en selvlysende transhuman-drakt. I Mozarts Tryllefløyten var hun nylig et blått romvesen.

— Dette er mitt alien-år, ler sopranen, som får svingt seg til de store høyder over tre oktaver.

— Fra giss til trestrøken F, "nattens dronning-tonen! Jeg skal ikke bare innom, men bli liggende der oppe. Og det er omtrent som å reise til månen uten oksygentank. For å gjøre det enklere inni hodet mitt, tenker jeg på de mest krevende partiene som en "transtrudelutt" istedenfor: Oi, skal jeg synge dette! Selv om musikken er vanskelig å gjøre, er den ikke vanskelig å høre. Den har en nydelig, melodisk åre!

Et enormt teknisk og kunstnerisk apparat er i sving, og hele operaen koker. Operasjef Per Boye Hansen sitter i salens mørke og følger prøvene.

— Jeg er berettiget håpefull!

Elysium utspiller seg på en kjemperigg i tre nivåer.

Slik gikk det da to av landets morsomste humorister inntok Operaen:

Les også

Grande opera med Schøyen og Blunck

Kunstig intelligens kan være vår siste oppfinnelse

— Forskere mener at kunstig intelligens kan være den siste oppfinnelsen mennesker gjør, sier komponisten Rolf Wallin.

– <i>Elysium </i>er en fremtidsvisjon om det fascinerende og faretruende ved teknologiens utvikling. Denne kombinasjonen av<b> </b>redselen for forandringer og viljen til forandring peker på noe unikt menneskelig, sier komponist Rolf Wallin.

Fra salen følger han innspurten på prøvene. På hovedscenen forlater menneskene sine jordiske kropper og lastes opp i en annen, nirvanalignende dimensjon mens musikken når sitt klimaks.— Jeg har kastet alle musikalske knagger på båten og skrevet dramatisk musikk for å fortelle historien, sier han. Musikken spenner fra fragmenter av Beethovens opera Fidelio til elektronisk prosesserte stemmer og melodiøse strekk.

Elysium er Wallins første opera. Tidligere har han blant annet skrevet diverse scenemusikk for teater og dans og orkestermusikk.

— Det tar nok en tid før jeg gjør opera igjen. Men det er fantastisk å se at alt kommer sammen, smiler en oppglødd og litt sliten komponist, som knapt har rukket å spise mellom slagene.

Braksuksess med Atle Antonsen som hårete fuglefanger:

Les også

Mye moro i folkelig operafyrverkeri

Fikk velge sangere

— Jeg fikk velge sangere og komponerte med tanke på hva den enkelte er god på. Samarbeidet med sangere og dramatikeren Ravenhill har vært tett. Gjennom workshops har vi prøvd ut scene for scene. Eksempler er Eli Kristin Hanssveen, som har høyden og synger i alle stilarter, mens Ketil Hugaas har popbakgrunn. Jeg har høstet av en stor uttrykkspalett, sier Wallin.

Bakteppet for operaens handling er de enorme mulighetene den teknologiske utviklingen gir oss i form av genmanipulering og kunstig intelligens.

De 40 siste eksemplarene av menneskeheten holdes isolert på en øy. Rundt seg hører de lydene av transhumane, som ved hjelp av en implantert datachip kommuniserer problemfritt, er kvitt sykdom, lidelse og død. Blant dem er fred og velstand en realitet.

Mannen (Ketil Hugaas) fortviler når hans hustru (Lina Johnson) går over til de transhumane.

— Vi mennesker holder på å utrydde oss selv, og skal vi tro den symbolske nedtellingen på The Doomdsday Clock, er vi nå tre minutter unna selvutslettelsen, sier Wallin.- De fleste science fiction-bøker og filmer er dystopier med slemme aliens og roboter som kommer for å ta over. I Elysium er de transhumane snille, mens det menneskelige livet er skrøpelig.

- Har Elysium en religiøs dimensjon?

— Ikke i seg selv, men begrepet Elysium var en slags paradistilstand hos romerne. Denne utopien ble brukt politiski Beethovens 9. symfoni. Og hans opera Fidelio, den første store frigjøringsoperaen, fremføres avde 40 gjenlevende menneskene for de transhumane én gang i året, for å minnes hvor de kommer fra, sier Wallin.

- Dør alle, eller går de bare opp i en ny dimensjon?

— Det bør være et spørsmålstegn til slutt!

Les også

  1. Eksperter tror jobbene våre kan forsvinne for godt

  2. Nordmenn er på verdenstoppen i «robot-melk»

  3. Ditt neste hus kan bli 3D-printet