De har vært på årlig guttetur siden 2008: – Helgen i Østmarka er hellig.

På barfrosttur kan de være gjengen de var på slutten av 1990-tallet. Og helgen innvies alltid med kaffe og bakverk på Sandbakken markastue.

  • Vilde Bratland Hansen
    Journalist

2008.

De syv gutta har nettopp bikket 30. To av dem er blitt fedre.

Det er slutt på den årlige «sommerfesten» med oppblåsbare madrasser i februar, vors i ungkarsbulen på Løkka og spontane byturer.

«Sånn kan det ikke være», tenker to av dem. «Vi må se hverandre mer, mimre tilbake til tiden i Forsvaret.»

Høsten 2008 inviterer Christian Fahlstrøm og Martin H. Sagen med de andre på barfrosttur. Gjengen skal feire barfrost, overgangen fra høst til vinter, med å sove en helg i sovepose, rett på bakken. Med å sitte ved et bål, spise elggryte og fortelle røverhistorier fra 1990-tallet.

Alle blir med. Og utpå kvelden blir det vedtatt: Fra og med nå blir det barfrosttur hvert år. Den helgen skal ikke røres. Den helgen må kjærester og barn bli hjemme.

Svisj-svisj bukser

Barfrost innvies alltid med obligatorisk kaffe og bakverk på Sandbakken markastue. Christian Fahlstrøm (45), Martin Sagen (45), Christian Borge (46) og Ole Petter Aasen (45) har holdt kontakten siden 1996.

13 år og 26 kilo elgkjøtt senere møtes gjengen på samme sted som i 2008. De omfavner hverandre hardt med et lite klapp på ryggen, fremstår som gode på klemmer.

Barfrost innvies alltid med obligatorisk kaffe og bakverk på Sandbakken markastue.

Det fikk Gunn og Sebastien Oftedal Barrault merke da de tok over driften av hytta, som ligger ved Oslos grense mot Ski, i 2015. Meldingen fra den forrige eieren var klar:

«Hvert høst kommer det en guttegjeng. De kommer som klokken og skal ha kaffe, bakverk og kake. Vit at de er gode venner av Sandbakken.»

Sebastien Oftedal Barrault og hans kone Gunn tok over driften av Sandbakken markastue i 2015. Da fikk de beskjed om å ta godt vare på Barfrost-gjengen.

Om våren, så fort datoen for årets tur er satt, ringer Sagen til ekteparet for å «sjekke at avtalen fremdeles står ved lag.»

Gjengen som møttes på befalsskolen på Lillehammer i 1996, er så fornøyde med servicen at de foreslo Sandbakken som Oslos beste markastue i Aftenpostens store kåring av det beste hovedstaden har å by på.

– Her inne er man ikke en del av en masse. Man får personlig oppfølging. Under koronaen holdt de til og med på med hjemlevering, sier Sagen og legger til:

– Og så er det ordentlige markafolk som kommer hit, ikke bare sånne som fyker forbi deg i svisj-svisj-bukser.

– Svisj-svisj bukser?

– Ja, sånne syntetiske bukser med neonfarge som lager irriterende lyd.

Les også

Les også: Oslos beste: Disse stedene er foreslått av leserne

Ingen tilfeldigheter

Syv menn som har vært gjennom brettekanter og helvetesuke, og som i tillegg har passert 40? Det er synonymt med rutiner og faste tradisjoner.
Leirplassen ved Tømmerholtjern ligger 1000 meter unna Sandbakken og har vært fast campested siden 2008.
På teltplassen settes tarpene opp på null komma niks.
Den mørkeblå barfrostvimpelen vaier i vinden.

Selv hunden Bastos, bokseren som har vært med på de fire siste turene, finner sin faste plass ved bålet.

Hvem som har ansvar for å ta med hva, er nøye formulert i et semiavansert Excel-ark med initialene til den enkelte.

Primus? OPA.

Kaffekjele? CF.

Fløte (nok)? ØRS.

Rødvin må til på Barfrost-tur.

Komforten er blitt bedre med årene. Rødvin, øl og Braastad-konjakk må til når gutta møtes til det Sagen kaller «Festivitas».

– Du vil ikke gå glipp av barfrost. Helgen i Østmarka er hellig. Det er helt magisk og noe jeg gleder meg til hvert eneste år.
Christian Fahlstrøm

Christian Fahlstrøm var utstasjonert i Belgia i tre år, men sto aldri over gutteturen.
– Jeg lurer på hva folk tenkte da jeg kom tilbake til flyplassen søndag formiddag og stinket bål, gliser han, og alle ler.

Egne navnelapper

Idet solen går ned, samles gjengen rundt bålet. Flere av dem har sin militærgrønne kopp med navn på.

– Ett år var det så mange som hadde lik kopp at jeg ordnet med sånne klistremerker man lager til barna i barnehagen, ler Fahlstrøm.

Stefan Sjøgren (46) finner frem sigaren fra Cuba. Sagens snus deles fritt med dem som måtte ha behov.

For noen år siden fikk Stefan Sjøgren et flott sigaretui i bursdagsgave fra resten av gutta. Der oppbevares sigarene fra Cuba.

Idet en av dem begynner på en historie, kommer de andres latter. De har hørt den før.

Fahlstrøm viser den svarte barfrost-loggboken som er fylt av korte referat fra hver tur, skrevet med blokkbokstaver.

Barfrost-loggboken fungerer som en slags hyttebok.

Bildene fra tidligere år er tatt rundt bålet og bekrefter god stemning.

– Vi tror det er veldig sunt for oss å ha en helg som dette, enes de.

Vårt fristed

«Alt som blir sagt på turen, blir på turen.»
Barfrost-mantra
For barfrost er mer enn fest og røverhistorier. Gutta har også snakket om krevende livssituasjoner.
Og om hvordan det var å være utstasjonert i Kosovo og viktigheten av å oppsøke terapi.
– Vi trenger en setting der vi kan være oss, gjengen vi var på slutten av 1990-tallet.
Med historier om kjærester og ting som er vanskelig, uten at det blir flaut, sier Sagen.

Selv beskriver Sagen seg som en følsom person. Men idet ordene er sagt, smeller det fra ham:

– Hvem er det som har tatt med matfløte?! Dette blir jo feil, vi må ha ordentlig fløte i maten!

Fahlstrøm melder tilbake:

– Det er ingenting som heter vanlig fløte. Da får du være mer nøye i bestillingen.

At den eneste grønnsaken i gryten er løk, skaper mindre ståhei. Det er viktigere med brunost, viltkrydder, salt og pepper. Potetmos, tyttebær og god stemning.

De spiser i stillhet. Maten smaker ekstra godt utendørs. Senere venter kokekaffe, konjakk og crème brûlée eplepai fra Sandbakken.

Og den gode samtalen.

Sebastien Oftedal Barrault driver Sandbakken og har laget årets Barfrost-kake: crème brûlée eplepai.

Les mer om

  1. Oslos beste 2021
  2. Oslo-friluftsliv
  3. Østmarka