Lamberseterrevyen: Dansker som sier kamelåså og andre klisjeer
Årets Lambertseterrevy heter «Ikke lov å le?». Det var dessverre flere ganger lett å følge tittelens budskap.
Årets revy hadde kun fem skuespillere. Og til tross for at de helt sikkert hadde det ganske hektisk, leverte alle energi gjennom hele revyen. Jeg ble imponert, men likevel ikke helt tilfredsstilt.
«Ikke lov å le?» er absolutt aktuell. Den tar for seg cancel culture, wokness, krenkelser. I åpningsnummeret møter vi en gjeng som sitter i fengsel for å ha ledd av noe som var politisk ukorrekt. Flere ganger i løpet av kvelden fanger de nettopp humordilemmaet mange av oss til tider har. Hvor går grensen mellom krenk og morsomt?
Men det er enda flere ganger de kjører så hardt på klisjeer at humoren blir mer «meh» enn «hehe». For eksempel i sketsjen der dansken snakker så utydelig at man ikke skjønner hva han sier. Han sier til og med «kamelåså». Den er litt brukt opp. Det er også kleine vitser i onkels konfirmasjonstale og implisert incest.
Vi møter en del kjendiser i løpet av kvelden. Parodiene på for eksempel Eyvind Hellstrøm, Mads Hansen og Pernille Sørensen er helt ok, men man sitter med følelsen av å ha sett det før. Dessverre.
Noen av sketsjene oppleves også som unødvendig lange. 20 spørsmål med en lattermild Trygve Slagsvold Vedum er morsom og på kornet, men den varer så lenge at man slutter å le.
Det er heldigvis ikke bare stolte foreldre i salen som får klappe seg på låret i løpet av showet. Flere av sketsjene har elementer som morer. Presten som synger i «woke up», nordlendingen Finn-Arne som dukker opp flere ganger i løpet av kvelden for å passe på at vi ikke ler, og Per Theodor Hartvig-Strømsborg i rollen som kvinne 50+ som troller i kommentarfelt, er alle nydelig levert.
Og apropos nydelig levert. Bandet er et annet høydepunkt denne kvelden. Det er flere ganger man får lyst til å headbange eller klappe til musikken. At flere av sketsjene har kjente melodier fra artister som Michael Jackson og Barry Manilow er heller ikke noe minus for rockefoten.
Lambertseterrevyen leverer på energi og aktualitet, men klisjeene blir for mange og sketsjene litt for lange.