Byliv

Fossrevyen: Tiden flyr når du har det gøy

Benito Mussolini, Djengis Khan og Marie Antoinette kjører menneskeslalåm på trehjulssykkel. Mer trenger du egentlig ikke vite for å forstå at Fossrevyen bør sees.

En drøm om Japan blir et mektig musikalnummer i en helstøpt revy.
  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist

Fossrevyen har gjort det enkelt for seg selv: «En historie om tid» har valgt tiden som tema. Det åpner for lek. Med stor energi og ekte talenter, er toppkarakteren sikret.

Det absurde og rare løftes frem. Benito Mussolini, Djengis Khan og Marie Antoinette kjører menneskeslalåm på trehjulssykkel. Salvador Dalí lufter maurslukeren sin, Lev Trotskij og Vladimir Lenin blir mobbet av bøllen Josef Stalin. Ungdomspastoren kaller Jesus en «skækk jævel». Adolf Hitler overrasker SS-soldater og jøder som fester sammen, og prøver desperat å være den kule sjefen.

Det er særlig forfriskende at disse sketsjene i det hele tatt kan spilles i 2022 uten å føles ubehagelige eller støtende på noe vis.

Viser seg fra sin beste side

Alt treffer ikke. Slik er det alltid. Noen sketsjer vekker bare forsiktig humring. Det overspilles litt her og der, og noe vokal drukner i de mest intense numrene. Men det er mer pause enn skuffelse.

Det blir stort sett pirk. Når de store numrene slår til, svinger det skikkelig. Da viser Fossrevyen seg fra sin beste side: Med et helstøpt band i ryggen og koreografi fra øverste hylle.

Foss har tradisjonelt gode musikalnumre, og klarer å integrere det som en del av forestillingen. Tidsoptimistenes klagesang gir gåsehud, og tidstyvens rap er en snakkis allerede i pausen.

Bandet alene har en smittende spilleglede. Når de styrer showet etter pausen, virker det som de spiller for hverandre, mer enn publikum. Det blir ikke ekskluderende, men en energiinnsprøyting før neste runde med sketsjer.

Fossrevyen bruker enkle virkemidler til å lage en stor revy om tid.

Krever ingenting av deg

Ofte er Fossrevyen smart. Sketsjene leker med publikum, som både skjelles ut og involveres. Scenearbeiderne hjelper karakterene med å jukse. Kompliserte konsepter som ormehull og teorien bak tidsreise kastes rundt.

Likevel blir det aldri vanskelig å være publikum. «En historie om tid» krever ikke noe av deg. Du må ikke forstå alle referansene. Du kan bare lene deg tilbake og le. Og det er ganske godt.

Alle involverte fortjener skryt. Noen fortjener litt ekstra. Elliot Vaughan, som også har markert seg tidligere, fyller scenen med personlighet og sterk mimikk. Selma Kastet sjonglerer deadpan-humor og klassisk sceneenergi mesterlig.

Tidsleken er rett og slett et herlig syn. Revyen er smart, morsom og proff – og beviser teorien om at tiden faktisk flyr når du har det gøy. For to timer flyr av gårde på Foss videregående skole.

Tidsoptimistenes klagesang, inspirert av boyband og gjenkjennelige hverdagsproblemer, er ett av flere høydepunkter.

Vår vurdering:

6 av 6

Les mer om

  1. Skolerevyene 2022
  2. Skolerevy