521 ble slått, 398 ble sparket, 195 ble truet
Volden i osloskolen har økt med 37 prosent siden 2005. Lærere er mest utsatt.
Hvordan kan skolevolden stoppes? Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken. Du kan også sende en epost til aftenforum@aftenposten.no.
En helt vanlig dag i klasserommet på Jordal skole 1. februar i år. En åttendeklassing forsyner seg grådig av skolefrukten og blir irettesatt av en lærer. Reaksjonen kommer umiddelbart, i form av et slag mot læreren. To andre lærere og rektor kommer til unnsetning, og det ender opp med et basketak mellom alle fem. Til slutt får de fire voksne kontroll over gutten. Hendelsen blir meldt inn til Utdanningsetaten og politianmeldt. — Det er klart at en slik hendelse preger dem som opplever den, men generelt føler vi lærerne på Jordal oss trygge nå. I motsetning til mange andre skoler har vi forlengst stukket fingeren i jorden og gjort noe med voldsproblemet. Dermed har vi i stor grad også fått bukt med det, sier Trond Gjellum, tillitsvalg på skolen. I fjor ble hele 994 volds- og trusselepisoder mot lærere og elever meldt til Utdanningsetaten, mot 722 i 2005. En økning på 37 prosent. Over halvparten av volden var rettet mot lærere, og i 48 av tilfellene fikk lærerne det som klassifiseres som en yrkesskade. Totalt ble 6,4 prosent av lærerne og 0,6 prosent av elevene i Oslo utsatt for vold eller trusler i fjor. Det var i hovedsak gutter mellom 6 og 16 år som var gjerningsmennene. På videregående er det få voldsepisoder. - Økningen i fjor skyldes at én enkelt skole meldte inn over 100 volds- og trusselepisoder fra to elever. På denne skolen er det allerede satt inn tiltak. Hva økningen fra 2005 til 2006 skyldes, er det vanskelig å si noe konkret om, sier direktør Astrid Søgnen i Utdanningsetaten.
Venter for lenge
Gjellum, som har jobbet som lærer i Oslo i 11 år, har imidlertid flere forklaringer på hvorfor volden i osloskolen øker. - For det første er det altfor mange skoler som ikke vil innrømme at de har et voldsproblem, siden det er fritt skolevalg. Dermed er det viktig for skolene å opprettholde et godt rykte - pengene følger jo eleven. Siden det er opp til skolene selv å gjøre noe med problemet, må de først innrømme at de har et problem, sier Gjellum. Videre peker han på lang ventetid for å bli plassert på spesialskole og lite ressurser i barnevernet og psykiatrien, noe som fører til at mange voldelige elever ikke blir fulgt opp. Som Gjellum selv har erfart, og som statistikken viser, er det stort sett to-tre elever på hver enkelt skole som gjentatte ganger utfører vold mot lærere og elever. - Disse elevene får holde på altfor lenge før noen griper inn, sier Gjellum.
Læreren er sjefen
Søgnen mener kommunen gjør mye for å sikre at elever som har behov for å bli plassert på spesialskole, får plass raskt. Hun peker også på at alle skolene i Oslo skal ha en plan for hvordan de skal håndtere krisesituasjoner. - De to viktigste tingene for å hindre vold i osloskolen, er dyktige ledere og tydelige lærere. I Oslo har vi en krevende elevsammensetning, og fra elevundersøkelsen vet vi at det kan være endel urolige elever i klassen. Da er det viktig at læreren er sjefen, sier Søgnen.
