Oslo

Oslo har flest kinopremièrer i Skandinavia

De mange filmtitlene i Oslo kan skyldes kinomonopolet, mener BI-forsker.

Programdirektør Christin Berg i Oslo Kino tror det høye antallet premièretitler skyldes nisjesatsinger som Bollywood og fransk film, samt at kinoen med få unntak sier ja til alle filmer som importeres til Norge.
  • Øyvind Bosnes Engen

Etter at byrådet offentliggjorde sine planer om å selge Oslo Kino, har debatten rast: Kulturbyråd Hallstein Bjercke tviholder på at privatisering er den eneste måten å sikre osloborgerne et best mulig kinotilbud. Flere norske filmskapere har på sin side hevdet at land der kinoene er private har et merkbart snevrere filmutvalg.

Nå har kritikerne disse tallene å slå i bordet med: Mens kinoene i Oslos storebrødre Stockholm og København satte opp henholdsvis 235 og 256 premièrer i 2011, var tallet for Oslo Kino hele 280.

Les også

Folket vil beholde kinoene

— Vi samarbeider blant annet aktivt med en bollywood-distributør, slik at vi kan vise en ny bollywoodfilm nesten hver uke. I tillegg viser vi stort sett alle filmene vi får tilbud om fra distributørene. Det skjer veldig sjelden at vi takker nei til en film fordi den ikke er kommersielt interessant. Det gjelder heller filmer som av andre grunner kanskje burde gå rett på DVD, sier programdirektør Christin Berg i Oslo Kino.

- Skyldes monopol, ikke offentlig eier

— Dette er i samsvar med det argumentet som har vært reist om at Oslo Kino har vært flinke til å kjøre et bredt og variert program, sier BI-forsker Terje Gaustad.

Les også

Frykter enfold i mangfold

Ifølge forskeren, som har filmbransjen som ekspertiseområde, er det imidlertid tvilsomt om det offentlige eierskapet kan forklare tallene. I København konkurrerer én statlig og åtte kommersielle aktører om kinogjengerne, mens det i Stockholm er 11 kinoeiere som deler markedet seg imellom. Oslo Kino har derimot monopol på kinomarkedet, sett bort fra Cinemateket med sine to saler i Filmens hus. Dette spiller en større rolle enn om kinoen er i privat eller offentlig eie, tror Gaustad. — Når du har en monopolist som i Oslo, så vil nok det komme de smale filmene til gode. Da føler ikke kinoen det samme presset for å bytte ut en smal film med en bredere, mer populær film, sier han.

Han viser dessuten til at et kinomonopol har sterkere forhandlingsmakt overfor filmdistributørene. Da har sistnevnte få virkemidler for å påvirke kinoene til å prioritere bestemte filmer, hvilket også gavner filmmangfoldet, mener han.

Dobbelt så mange folk pr. sal

Samtidig har Oslo rundt dobbelt så mange innbyggere pr. kinosal som København og Stockholm. Et klart tegn på at Oslos kinotilbud ikke er mye å skryte av, mener redaktør Geir Kamsvåg i filmmagasinet Cinema. Han minner om at Felix kino forsvant ved nyttår, og Eldorado fases ut innen året er omme.

Les også

Klart for storkino

— Det er antall saler som avgjør hvor mange titler du kan sette opp. Når salene reduseres slår det kraftig ut i utvalget, og da går det ikke ut over Hollywood-filmene, sier Kamsvåg.Christin Berg i Oslo Kino viser på sin side til at de har saler som rommer alt fra 40 til 1000 kinogjengere. På denne måten kan kinoen la kassasuksessene finansiere de mindre filmene, og det er mulig å la en film gå lenge ved å trappe den ned på mindre og mindre saler. Programdirektøren synes det er uinteressant å telle kinosaler.

— Da må man også spørre om hvor mange forestillinger man har, hvor lenge får filmene gå, og hvor stor kapasitet de får mens de går. Det er også interessant å se hvor ofte byens innbyggere i snitt går på kino pr. år. Der ligger Oslo godt an, sier hun.

0507kino.ai