Oslo

Tre ganger har bystyret vedtatt gågate her. Men etter 16 år er ingenting skjedd.

Om de to korte kvartalene i Øvre Slottsgate gjøres om til gågate, vil det kunne gi fotgjengere et sammenhengde veinett fra Karl Johans gate og helt inn på Akershus festning.

Kanskje kan Øvre Slottsgate snart bli gågate, slik et enstemmig bystyre ønsket allerede i 2002. Det skjer tidligst til neste år.

  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd
    Journalist

I hjertet av Oslo sentrum, fra Egertorget og ett kvartal i begge retninger, er Øvre Slottsgate gågate. Torget og strekningen på litt over 200 meter har vært forbeholdt fotgjengere siden 1971.

«En oase i Oslo sentrum» skrev VG da hovedstadens gågater ble rullet ut for et halvt århundre siden. Det var «stoler og bord og fargerike parasoller», og det var «sydlandske forhold».

I 1971 var gågater fortsatt noe rart og litt fremmed i Norge. Slik omtalte VG de nye gågatene rundt Egertorget 5. juni 1971.

Siden har hovedstaden vokst både utover og i høyden, synet på biler og fotgjengere har endret seg – men nesten ingen nye gågater er kommet til. Det ville bystyret gjøre noe med på tidlig 00-tall da det vedtok en plan for flere gågater.

Syv av åtte partier har hatt makten

Først i 2002, deretter i 2008 og til sist i 2011.

Tre ganger har politikerne behandlet «Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum». Alle tre ganger vedtok de det samme: Å gjøre de resterende 200 meterne av Øvre Slottsgate, helt ned til historiske Christiania Torv, om til gågate. Ennå er det ikke skjedd.

I perioden har hovedstaden hatt fire ulike byråd som alle har sett bort ifra vedtaket. Hele syv av åtte bystyrepartier har i løpet av perioden sittet med makten: Høyre/KrF/Venstre (2002–03), Høyre/Frp (2003–11), Høyre/KrF/Venstre (2011–15) og Ap/SV/MDG (2015– ).

Det er heller ikke slik at vedtaket ble gjort imot byrådets vilje og at det av den grunn trenerte det. Opprinnelig var det daværende borgerlige byråd som selv foreslo gågate.

Les også

LES OGSÅ: Ønsker ny videregående skole i fredet praktkvartal i Oslo sentrum

Først mulig i 2019

Nå kan endelig noe skje, lover byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

Nylig sendte byrådet ut på høring forslaget til nytt kjøremønster i Kvadraturen, som del av Bilfritt byliv-prosjektet. Der er imidlertid ikke Øvre Slottsgate markert som gågate. Det har, ifølge Marcussen, en enkel forklaring: Ombygging til gågate krever omregulering.

Hanna Marcussen (MDG)

– Nytt kjøremønster er bare første skritt på veien. Samtidig jobber vi videre med en helhetlig områderegulering her. Vi legger opp til at den skal vedtas i 2019, sier Marcussen.

Og når det er på plass, kan Øvre Slottsgate bli gågate – hvis bystyret fortsatt ønsker det.

Men Marcussen forteller at det likevel finnes muligheter allerede i år. Dagens regulering åpner for å gjøre gaten fotgjengerprioritert, altså at veibanen beholdes, men at biltrafikk og varelevering begrenses i enda større grad enn hva som allerede er gjort, slik at det i praksis blir mulig for fotgjengere å ta i bruk hele bredden.

En slik løsning har kommunen tidligere blant annet valgt i østre del av Torggata.

– Vi jobber nå med en tiltakspakke for hva vi skal gjøre med Bilfritt byliv i 2018. Den legges frem i løpet av februar. Øvre Slottsgate er en av gatene vi ser på der. Så den er definitivt ikke glemt, sier byråden.

Les også

KOMMENTAR: «Dette er den døde delen av Oslo sentrum. Den kan gjenopplives med riktig medisin», skriver Andreas Slettholm

Flere andre gågater mangler også

I 2011, sist gang «Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum» ble revidert, gjorde bystyret også vedtak om å lage flere andre gågater. Men også her skrider arbeidet frem i fotgjengerfart.

Universitetsgata (mellom Karl Johans gate og Kristian IVs gate) skal bli gågate. Den er ennå ikke omregulert.

Olav Vs gate (mellom Saga og Klingberg kino) skal bli gågate. Gaten ble omregulert i 2011, men den er ikke bygget om. Den er i dag blindgate med snuplass innerst, og det er både taxiholdeplass og varelevering.

Torggata (fra Youngstorget til Hausmanns gate) skal bli gågate. Den er i stedet blitt såkalt fotgjengerprioritert og bygget om, en løsning bystyret i ettertid er fornøyd med.

Grønland – gatestrekningen fra Brugata, over Vaterlands bro og til Tøyenbekken – skal bli «miljøgate med god sykkelfremkommelighet og gode forhold for fotgjengere». Her ser gaten i hovedsak ut som før: Ingen begrensning i trafikken, samme fortausløsninger, sykkelfelt med smal bredde, samt P-plasser og taxiholdeplass på innsiden av sykkelfeltene.

Eivor Evenrud (Rødt)

Ett unntak finnes imidlertid. Vikaterrassen ble også vedtatt omgjort til gågate i 2011. I 2015 startet arbeidene, og gågaten åpnet året etter.

Eivor Evenrud er gruppeleder for Rødt, det eneste partiet som ikke har sittet med byrådsmakt de aktuelle årene. Hun rister på hodet av den manglende oppfølgingen.

– Det er meningsløst at bystyret skal ta avgjørelser, hvis ingenting skjer etterpå. Jeg forventer at vedtak blir fulgt opp. Kanskje betyr dette at bystyret må bli strengere, at vi oftere bør sette konkrete tidsfrister for oppfølging, sier hun.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo
  3. Parkering