Sofia Nesrine Srour: - Jeg vil ha en revolusjon mot ukultur der moral blir brukt mot kvinnen

Sofia Nesrine Srour mener at imamer som deltar i minne-markeringer for drapsmenn, bør avsettes.

Selv om hun begynte med ­hijab 11 år gammel, er hun mot barnehijab. Hun ønsker å fronte valgfrihet og kvinners rettigheter.

Sofia Nesrine Srour skrev nylig et innlegg i Aftenposten at hun er «sykt lei av alle muslimer som spiller på offerrollen», og hun deltok i NRKs Debatten .

Hun vil at flere muslimer kaster seg inn i den offentlige debatten om imamer, sosial kontroll og ekstremisme.

- Vi må ikke la enkelte minoritetsmiljøer med negativt kvinnesyn, sosial kontroll og ekstreme holdninger vokse. Hvis vi forholder oss passive til disse problemene, kan de vokse. Når det gjelder religion, hvor bokstavtro tolkning skal man ha? Jeg snakker ikke jeg om å endre islam, men om å tolke islam i kontekst med hvordan vi lever i dag, med den moral og etikk som er kjernen i islam. Jeg vil ha en revolusjon mot ukultur der moral blir brukt mot kvinnen. Sånt irriterer meg, derfor er jeg blant annet mot hijab-tvang.

- Når begynte du med hijab?

- Da jeg var 11 år, foreldrene mine var mot det. Men jeg var så sta.

- Var det en protest mot dem?

- Det var en protest mot alt. Jeg skjønte ikke hva hijaben innebar, jeg bare likte fargene.

- Du skriver på bloggen din at imamen i Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat, som deltar i minnemarkeringer for en drapsmann, må avsettes. ­Hvorfor det?

- Fordi imamer representerer sine moskeer, imam Shah har en viktig posisjon i en stor moské. Bare avsett ham. Vi trenger ikke slike imamer i moskeene våre.

- Hvordan forholder du deg til de islamske hudud-straffene med dødsstraff for homofili, utroskap, frafallenhet?

- Det finnes ulike krav som må oppfylles for å utføre disse ­straffene, og de kravene er ikke mulig å oppfylle. Man skal ikke dø fordi man er homofil eller fordi man har sex utenfor ­ekteskap. Disse lovene kom på en tid da det var helt grusomme tilstander, hvor man gravde ned jentebarn levende, profeten ­satte en stopper for det. Men nå bor vi jo i Norge, i en ­annen tid. Jeg er ikke lært opp til å hate noen, jeg er lært opp til å akseptere alle som de er.

- Går du i moské?

- Jeg har aldri vært i moské, jeg, jeg foretrekker å be fredags­bønnen hjemme.

- Noen muslimer mener at ­mediene skriver for mye ­negativt om islam og muslimer. Hva mener du?

- Det er greit med et kritisk blikk, men vi må ha nyanser. Vi muslimer blir nesten tvunget til å ta offerrollen, men jeg vil at vi heller skal gjøre mer, vise utad at man for eksempel tar avstand fra enkelte imamer. Men mange tør ikke, de er redd for trusler. Det er dessverre vanlig at jenter som meg får kommentarer som «hvorfor håndhilste du på ham», «hvorfor ga du ham en klem», «hvorfor dekker du ikke til alt håret», hvorfor gjør du det og det?

- Hvem burde tatt mer ansvar for å delta i debatten?

- Imamer, lærde og organisasjoner som representerer mange muslimer, bør slå hardt ned på moskémiljøer og imamer med ekstreme holdninger.

Imam Shah har tidligere sagt dette til Aftenposten om minnemarkeringen for en drapsmann: -

Jeg dro dit på egen bekostning, på invitasjon fra nære venner. Det var en markering for å be. Invitasjonen kom ikke til moskeen.