Oslo

Høyblokka er tilbake i sin opprinnelige høyde fra 1958

Målet med bomben 22. juli var at Høyblokka skulle rase sammen. Men betongbygget ble stående. Nå er den ført tilbake i sin opprinnelige høyde fra 1958.

Høyblokka er nå tilbake i sin opprinnelige høyde slik den var i 1958, og de to øverste etasjene er fjernet. Byggearbeidet med å føre den videre tilbake til sin opprinnelige form, er i full gang. Dette bildet ble tatt 8. juni, etter at de to etasjene var fjernet.
  • NTB – Fredrik Moen Gabrielsen

– Vi var oppe der i sted. Der var det luftig, og man glemmer litt at det mangler to etasjer når man står på toppen, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg til NTB ved det enorme byggeområdet rundt blokken.

Det var opprinnelig planlagt å legge til fire nye etasjer på Høyblokka. Etter at det ble besluttet at Statsministerens kontor ikke lenger skulle være i toppen av bygget, ble det imidlertid bestemt å skrelle vekk de to øverste etasjene som ble lagt til på slutten av 1980-tallet.

Nå er de to etasjene fjernet, og Høyblokka har igjen sine opprinnelige 15 etasjer fordelt på 48 meter.

Tilbake til 1958

Høyblokka, som er tegnet av arkitekt Erling Viksjø, ble oppført i 1958. Da hadde den 15 etasjer fordelt på 48 meter. Noen tiår senere ble det påbygd to etasjer. Her et bilde fra 1965.

På innsiden står den helt tom og ser nærmest ut som et nedlagt parkeringshus. Arbeidet er i full gang for å føre den tilbake til sin opprinnelige arkitektoniske form fra 1958.

– Vi ønsker å ivareta dagens krav og behov, samt fremtidens behov, samtidig som vi ivaretar det gamle, sier assisterende prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg.

Rehabiliteringen av Høyblokka er en sentral del av det som kalles trinn 1 i byggingen av det nye regjeringskvartalet.

Denne første fasen har en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner. De to siste byggetrinnene er ennå ikke ferdigbehandlet. Her er ikke kostnadene spikret, og dermed er ikke den endelige prisen for hele prosjektet fastslått ennå.

– Hull i bakken

Høyblokka nærmest bøyer seg over den store avgrunnen i området hvor bomben gikk av. Byggearbeidet strekker seg langt ned under det som tidligere var gateplan. – Man hadde ikke bygget et nytt regjeringskvartal dersom det ikke hadde blitt bombet, sier Pål Weiby i Statsbygg.
De siste restene fjernes fra taket på Høyblokka. De to øverste etasjene, som før huset Statsministerens kontor, er fjernet.

To menn sykler langs byggegjerdene ved regjeringskvartalet, og begge titter og peker mot det enorme avsperrede området.

– Ti år etter, og så er det fortsatt bare et hull i bakken! Ti år, utbryter den ene mannen til den andre.

For det har vært en lang prosess etter at bomben gikk av utenfor Høyblokka 22. juli i 2011. Fire bygg fikk betydelige skader i eksplosjonen, mens enda flere fikk mindre skader.

Bare det grove opprydningsarbeidet alene tok et drøyt år.

– Det var masse viktige papirer som man ville ha med seg videre, og mange av disse var jo fulle av asbest. Så da satt det folk i første etasje og støvsugde hvert eneste ark som ble tatt vare på, sier Weiby.

Noen år senere, i 2014, ble det besluttet å gjenoppbygge det ødelagte regjeringskvartalet, fremfor å bygge nytt et annet sted i byen.

Byggestart i år

Slik skal det nye regjeringskvartalet se ut når det etter planen står ferdig i 2029. Høyblokka i midten av bildet.

I årene som har gått, har tre sentrale bygg blitt revet. Det er S-blokken og R4 som lå på plassen der bomben gikk av. I fjor ble det også til slutt vedtatt at den mye omtalte Y-blokken skulle rives etter en årelang prosess. Rivingen startet på forsommeren i fjor, og i løpet av våren i år var de siste restene borte.

Så sent som i høst fikk man endelig tommel opp fra Stortinget til byggestart for det nye regjeringskvartalet, og arbeidet ble sparket i gang 4. januar i år.

– Vi er nå i gang med det fysiske arbeidet. Mye har jo pågått, og alle bygg som skulle rives, er revet. Ting er også gjort i bakken, påpeker Weiby.

Statsministerens kontor skal flyttes fra Høyblokka til det nye nabobygget, D-blokken. Byggingen starter i år og vil bli ferdig innen 2025.

Allerede i 2024 vil de første byråkratene flytte inn i deler av regjeringskvartalet, som først ventes å være helt ferdig i 2029.

– Polert bort

Møllergata 19, den gamle politistasjonen fra 1860-tallet som ruver over Youngstorget, fungerer nå som kontorer for byggearbeidet. Når byggearbeidene er ferdig skal den bli en del av det nye regjeringskvartalet.
Inni er Høyblokka strippet helt tom, og den ser nærmest ut som et nedlagt parkeringshus. Her skal det bygges ny trappesjakt.

Anders Behring Breiviks uttalte mål med bomben var at Høyblokka skulle rase sammen. Men konstruksjonen i bygget var av en så høy kvalitet at bygget ble stående, sier sivilarkitekt og professor Espen Surnevik, som er instituttleder ved Arkitektur og designhøyskolen i Oslo.

– Dette er kraftige bygninger som i all hovedsak ble stående etter smellet. Kun såkalte myke bygningsdeler ga etter, altså vinduer, dører og den type ting, sier han.

Han sier det samme også gjaldt Y-blokken, som er tegnet av samme arkitekt som Høyblokka, Erling Viksjø. Y-blokken kunne ha stått i hundrevis av år dersom man ikke hadde revet det, mener Surnevik. Han understreker samtidig at man må erkjenne de komplekse vurderingene som ligger bak alle beslutningene knyttet til regjeringskvartalet.

Han ser frem til å se det ferdige resultatet av det nye kvartalet. Samtidig fremhever han hvordan byggene i det gamle regjeringskvartalet var en god blanding av svært ulike tidsepoker.

– Man kunne egentlig lese hele Norges historie i ett område i arkitekturen, lag på lag. Det blir nok nå i større grad polert bort, sier han.

Les også

  1. Etter 20 års uenighet løsner det for regjeringskvartalets nærmeste nabo

  2. Utøya-sjefen om uferdig minnesmerke: – Helt håpløst

  3. Vil barnet ditt vite om det som skjedde 22. juli? Her er ekspertenes råd til hvordan å snakke om terrorangrepet.

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. 22. juli
  3. Oslo-byutvikling
  4. Indre by