Oslo

Grünerløkka, fra forakt til heder

OSLO FØR. Med særlig omsorg for Østkantens gamle arbeiderstrøk, har Oslo kommune og Riksantikvaren sammen laget en «forsiktighets- liste» for varlig fortetting.

Det Grünerløkka som ble bygget opp på 1800-tallet, hadde rikelig med trange og mørke bakgårder. .
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Oslo detaljerer nå en ny kommuneplan som legger opp til å finne plass til drøyt 100.000 nye boliger innen år 2030. All nybyggingen skal skje mellom strandkanten og Markagrensa.

Men hvor skal alle de nye boligene skje?

Etter forhandlinger hos Fylkesmannen for Oslo og Akershus, har Riksantikvaren og Oslo kommune nå blitt enige om en «forsiktighetsliste» på 21 steder av spesiell kulturhistorisk verdi. Østkantens gamle arbeiderstrøk er rikt representert på listen, som inneholder navn som Vålerenga, Kampen, Torshov og Iladalen.

På 1960-tallet konkurrerte fire arkitekter om hvordan «Det nye Grünerløkka» skulle se ut.

Også Grünerløkka er med, strøket som har vært «feil» fra den gang de ble bygget, og som nå er i mål etter en 150 år lang reise fra forakt til heder.Da rittmester Thorvald Meyer i 1861 kjøpte Grünerløkka, hadde Christiania nylig utvidet grensene og innført «murtvang». Derfor måtte de bo i nybygde murgårder, de mange tusener som kom flyttende for å få jobb i de nye fabrikkene langs Akerselva.

Og derfor kunne Meyer selge tomter med opptil 40 ganger fortjeneste.

Gårdeiernes sannhet var like enkel som den er i dagens utbygging:

Dess mindre og flere leiligheter og dess tettere gårder, dess større fortjeneste. Mørke, trange bakgårder og små leiligheter avlet slum og ga bl.a. Grünerløkka et svart rykte.

På tross av de mange parkene, holdt Grünerløkkas slumrykte seg. Ikke minst fordi nye idealer ble gjeldende på begynnelsen av 1900-tallet: Nå skulle det være «Lys, Luft og Grønt» der folk skulle bo, og slett ikke mørkt, fuktig og trangt. Derfor kom det feilbygde Grünerløkka på kommunens rivningsliste og ble grunnlag for 1960-tallets nye planlegging der alt det gamle skulle erstattes av nye skiveblokker på opptil 30 etasjer.

Byfornyelsen på 1970-tallet reddet Grünerløkka fra totalsanering, og fikk «Lys og luft» inn også her.

1970-tallet ble en Byfornyelsens rehabiliteringstid som skapte dagens Grünerløkka med åpne bakgårder og sammenslåtte leiligheter; «Lys og Luft» kom endelig også til Grünerløkka.Samtidig ble området et slags Oslosk Greenwich Village.

Nå er også Grünerløkka på kommunens hedrende «forsiktighetsliste»; Grünerløkka er i mål!

Les også

  1. Er Lambertseter egentlig en drabantby?

  2. Oslos noble hyttenavn

  3. Historiske Osloby: Siste stopp på Østbanen