Her har de jaktet på riktig vær i 150 år

Direktøren og assistenten som begynte i Meteorologisk institutt i 1866 kunne bare observere været. Nå deler 150-årsjubilanten 100 millioner værdata med folk fra hele verden - hver eneste dag.

Meteorologisk institutt fyller 150 år i år. Her ser meteorologene på værkartet i 1953.

Det begynte med en direktør, en assistent og to leide rom i en bygård på Karls Johan i 1866. Stortinget hadde hatt møte, noe som ikke skjedde hvert år, og medlemmene bestemte å opprette Meteorologisk institutt.

1. desember 1866 startet instituttet sin virksomhet.

– Den gang var det kun observasjon av været, for man kunne ikke varsle. Etter hvert kom varselet for dagen og kanskje litt om neste dag, forteller Heidi Lippestad, direktør for organisasjon og samfunn.

Henrik Mohn var første direktør ved Meteorologisk institutt da det ble opprettet 1. desember 1866. Han ble i jobben i 47 år.
Les også

De første skissene av Frognerbadet ble laget i 1945

Viktig å formidle værvarselet

Observasjonen og varselet var i første omgang kun for Oslo, men det var en forståelse for at været er bevegelig. Derfor ble det stadig tatt i bruk nye ting for å spre informasjonen. Det ble satt opp skilt med vær-symboler på togene på Eidsvollbanen. Etter hvert som telegrafen ble bygget ut ble den brukt som et sentralt sted for å slå opp værsymbolene.

Da radioen kom i 1922 var værmeldingen nummer tre på sendeskjemaet. TV ble også raskt brukt til formidling av værvarselet.

– Vi har hele tiden tatt i bruk den mest moderne teknologi man har hatt tilgjengelig, forteller Lippestad.

For å formidle værvarslet heiste man symboler, som her på St. Hanshaugen. Stormmasten ble reist i 1888 og var i drift til 1940. I masten kan man se en trekant som peker oppover, som var et meteorologisk signal til bøndene i Aker kommune. I Bergen plasserte man høye master slik at varselet var synlig fra sjøen. Da toget kom satte man opp symbol på det.

Deler værdata med hele verden

Den siste store milepælen for 150-årsjubilanten, var for ni år siden. Da bestemte direktør Anton Eliassen at de skulle gjøre alle værdata tilgjengelige og gratis. Det gjorde Yr.no mulig. Nettsiden ble lansert 19. september 2007 og har siden vokst seg til verdens 5. største nettsted for vær. Mellom 8 og 9 millioner unike brukere en innom hver uke, og i løpet av ett døgn er det 100 millioner nedlastninger av data.

Lippestad forteller at de får takkemail fra blant annet bønder over hele verden. Men Meteorologisk institutt har mer enn Yr på merittlisten.

Les også

Jubileum for Oslo-barnas ferieparadis

Manuelle observasjoner i Meteorologisk institutts værhage i 1953. Før instituttet ble opprettet i 1866 brukte man almanakken. Man hadde en idé om at været gjentok seg, og en av de første faglige kampene var å formidle at været er uforutsigbart.

Eksporterte kunnskap om meteorologi

Et av institusjonens store gjennombrudd var i 1903. Da fant Vilhelm Bjerknes ut at dersom man vet hvordan været er på mange steder, kan man regne seg til været fremover ved hjelp av Newtons 2. lov, som enkelt forklart forteller om at bevegelse ett sted skaper ny bevegelse andre steder. Uten datamaskiner var det ikke mulig å regne det ut, men teorien dannet grunnlaget for moderne meteorologi.

Dette fører til at Norge eksporterte kunnskap om meteorologi. Bjerknes utviklet en retning innen meteorologien kalt Bergenskolen. Nordmenn og skandinavere med denne bakgrunnen dro til USA og utdannet meteorologer.

Det var også to norske meteorologer, Arnt Eliassen og Ragnar Fjørtoft, som var med og programmerte en data til å regne ut værvarselet for første gang i 1947 på universitetet Princeton i USA.

Det tok et helt døgn å regne ut neste døgns varsel, og da var det allerede utdatert. Men Lippestad understreker at nok en gang ble den nyeste teknologi tatt i bruk - og det funket.

– Norge har alltid vært en pionerstat innen værvarsling, sier hun.

Meteorologisk institutt har gjennom sine 150 år tatt i bruk den mest moderne teknologi man har hatt tilgjengelig for å formidle været. Da radioen kom i 1922 var værmeldingen nummer tre på sendeskjemaet. TV ble også raskt brukt til formidling av værvarselet.

Nyttig i 150 år

Det har nordmenn dratt nytte av i 150 år. Værvarselet har først og fremst spart mange liv, spesielt på havet. Instituttdirektør Mohn var tidlig ute med stormvarsel. Værvarselet ble også fort rettet mot bønder som kunne bruke det i sin planlegging.

I dag er det en rekke bransjer som drar nytte av varselet, enten det er til planlegging av innkjøp i matvarebransjen, bemanning for et sted som har uteservering, eller å optimalisere boring i oljesektoren.

Alle fly fyller drivstoff i henhold til værvarslene slik at de ikke får for mye vekt, men likevel har nok til å fly til en annen flyplass om værforholdene gjør at de må endre ruten. Ingen kampfly kan ta av uten værvarsel. Byggeforskrifter er dessuten basert på klimastatistikk. Slik statistikk brukes også ved alle store konstruksjoner, slik at byggverk skal tåle været på stedet.

– For samfunnet er dette store verdier, sier Lippestad.

Kilder: Meteorologisk institutt og Heidi Lippestad, direktør for organisasjon og samfunn ved instituttet.

Meteorologisk Institutt flyttet til Blindern i 1947. Her fra værhagen, som ser tilsynelatende ganske lik ut i 2016. - Vi gjør manuelle observasjoner fortsatt, forteller Lippestad.
Ved et radiosondeslipp sendes en ballong med måleinstrumenter opp i atmosfæren for å sjekke blant annet vind, trykk, temperatur, luftfuktighet. Metoden brukes fremdeles 8 steder i Norge, blant annet på Jan Mayen og Bjørnøya og oljeplattformen Ekofisk.
Norge fikk sin første kvinnelige meteorolog, Inger Bruun, i 1942. Dette bildet er fra Meteorologisk institutt i 1953.
I 1957 begynner Meteorologisk institutt, som ett av de første institutter i verden, å registrere data på hullkort. Dermed er grunnlaget lagt for elektronisk databehandling i klimaforskningen.
Meteorologisk Institutt flyttet til Blindern i 1947.

Osloby har i samarbeid medOslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo.