Strømkrisen preger Oslo-budsjettet. Slik vil byrådet bruke pengene i 2023.

Nå legger byrådet frem forslaget til neste års budsjett for Oslo. Avgiftene øker – og flere av valgløftene innfris.

Saken oppdateres.

Krigen i Ukraina, skyhøy prisstigning og strømkrise får konsekvenser for Oslos innbyggere. Det er budskapet når Oslo-budsjettet legges frem.

Byrådet har allerede bedt Oslo-folk være forberedt på krisebudsjett.

Det er også budskapet når finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) legger frem budsjettet.

– Mange føler på utrygghet nå, sier Wilhelmsen.

Det merkes på budsjettet.

Avgiftene på vann og avløp øker med over 16 prosent – dobbelt så mye som varslet i fjorårets budsjett.

Likevel har byrådet funnet rom til å oppfylle en rekke valgløfter.

Oppfyller løfter

2023-budsjettet er byrådets siste sjanse til å oppfylle løftene de ga for fire år siden. Byrådsplattformen ble forhandlet frem mellom Ap, SV og MDG.

På tross av krisene har byrådet funnet rom for flere av de største løftene som står igjen:

• 200 millioner kroner skal brukes på å oppfylle løftet om å kutte i priser på enkeltbilletter i kollektivtrafikken og å utvide familierabatten utenom rushtiden.
• Byrådet utvider gratis halvdagsplass på Aks til også å gjelde alle fjerdeklassinger fra neste høst. Utvidelsen vil koste 75 millioner kroner i året.
• Alle elever i videregående skole (fra høsten 2022) og på ungdomsskolene (fra høsten 2023) får ett gratis kjøttfritt skolemåltid daglig. Dette løftet oppfylles imidlertid bare delvis. Byrådet skyver på innføringen av gratis mat til barnetrinnet.

– Det er en av de stramme prioriteringene vi må gjøre, sa Raymond Johansen til Aftenposten før budsjettet ble lagt frem.

Kraftig avgiftsøkning

Vann og avløpsgebyrene øker kraftig neste år. De skal fortsette å øke i årene fremover. En bolig på 120 kvadratmeter skal betale nesten 933 kroner mer i gebyr neste år.

Om fire år, i 2026, vil avgiften nesten ha doblet seg, til 10.527 kroner i året.

Frp reagerer sterkt.

– Regningen skyves i sin helhet over på vanlige folk, sier bystyrerepresentant Lars Petter Solås.

I tillegg øker gebyret for søppeltømming med 12 prosent. Med den aller minste søppelbøtta betyr det 627 kroner mer i året.

Tester 6-timers arbeidsdag

Ellers er er rekke satsinger i budsjettet blitt lekket på forhånd. Blant disse er:

• 90 millioner kroner på trafikksikring og trafikkreduksjon. Bogstadveien er en av gatene som kan bli stengt.
• 125 millioner kroner til universell utforming.
• 15 millioner kroner ekstra til folk som mottar sosialhjelp for å demme opp for prisstigningen.
• Testing av 6-timers arbeidsdag i to år i Lillo gård barnehage i bydel Sagene.
• Doble antallet parkeringsplasser for delebiler fra 600 til 1.000 plasser.

Totalt er budsjettet på 90 milliarder kroner. Av det går 71 milliarder til drift, mens 19 milliarder kroner går til investeringer. Det er omtrent like mye som i fjor.

Tjener og taper på strøm

De høye strømprisene preger budsjettet. Byrådet har satt av 200 millioner kroner i en pott til strømstøtte til de kommunale etatene. Også Ruter får ekstra strømstøtte.

Strømregningen for Oslo kommune er mangedoblet. Dersom virksomhetene ikke klarer å kutte forbruket, kan det få konsekvenser for innbyggerne. Det kan bety å droppe å varme opp vann i svømmehallene, ingen eller få kunstisbaner, mørke fotballbaner uten flombelysning i vinter og reduserte åpningstider.

Oslo kommune tjener også store penger på strømproduksjon. I år er de økte inntektene likevel lavere enn de økte utgiftene.

Nye tiltak, men fortsatt ikke i rute på klimamål

Oslo var første kommune i Norge som i 2017 laget et eget klimabudsjett. Det legges frem årlig sammen med resten av budsjettet, og skal vise hvordan kommunen jobber for å nå sine egne klimamål.

– Dette er det kraftigste klimabudsjettet vi har lagt frem noen gang, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen om det som nå legges frem.

I budsjettet setter byrådet av mer penger til billigere kollektivbilletter, økt treplaning og mer utbygging av sykkelvei. Økte bompenger som ble innført fra september i år, gir også reduserte utslipp.

Karbonfangst- og lagringsanlegget på Klemetsrud er den største satsingen. Det settes av 125 millioner kroner til dette neste år. Anlegget skal stå klart i 2026, og er ventet å gi kutt på 17 prosent når det er i full drift.

Det er likevel ikke nok til å nå byens egne klimamål.

Oslo skal ha redusert klimagassutslippene med 95 prosent i 2030 sammenlignet med 2009. Neste år skal utslippene være kuttet med 52 prosent.

Med virkemidlene i årets budsjett, vil utslippene neste år bare være redusert med rundt 30 prosent fra 2009-nivået. Innen 2030 ligger er utslippsreduksjonen beregnet til 62 prosent.

– Flere tiltak trengs for å nå klimamålet på 95 prosent innen 2030, sier byrådet selv. Selv om disse tiltakene er i det blå, har byrådet ikke gitt opp å komme dit.