Her kan Oslo-syklister få ny hovedtrasé

Syklister klager over trafikken i Bjørvikas hovedgate, Dronning Eufemias gate.

Det kan bli sykkelgate med fortau for gående og et aktivt byliv i Bispevika. I området som bygges ut på sørsiden, planlegges nå en egen sykkel- og gågate.

– Det er et betent felt, ikke alt var gjennomtenkt når det gjelder trafikale forhold. Syklistenes Landsforening har påpekt vesentlige mangler og kommet med innspill. Vi er sikre på at en 500 meter lang sykkelgate vil være en positiv utvikling, sier prosjektleder Karl Jon Sørli i Oslo S Utvikling (OSU) og Geir Lynnebakken, lederen for Bjørvika Infrastruktur.

• Slik gikk det da Aftenposten var i Dronning Eufemias gate i fjor: «Ingen» bryr seg om at gaten er stengt for privatbil i rushtiden

Sykkelgate må først godkjennes

Hvis planen om sykkelgate fra Stasjonsallmenningen til Kongsbakken blir en realitet, skal første del – i Operagata – stå ferdig i 2019, mens fortsettelsen i Rostockgata vil ta ytterligere fire-fem år å ferdigstille.

OSU eier området som omslutter gatene i Bispevika Nord og Syd. Forslaget er utarbeidet i samspill med andre aktører og etater, men må godkjennes av flere instanser. Bjørvika Infrastruktur vil holde planlagt utbyggingstakt, og tiltak må kunne gjennomføres innenfor rammen av gjeldende regulering.

– Bilbruken har endret seg

Bjørvika-planen har lagt opp til at hovedstrømmene for biltrafikk går på det statlige veinettet i Dronning Eufemias gate og Håkon 5.s gate, og at lokalgatene betjener boliger og næringsliv. Beregninger viser imidlertid at nærmere 2000 biler hvert døgn velger å bruke lokalveier for å unngå krysset mellom de to nevnte gatene.

– Har dere endret Bjørvika-planer?

– Det jobbes fortsatt etter Bjørvika-planen fra 2003, men bilbruken har endret seg. OSU har nå lagt opp til at biler til området skal kjøres under bakken fra to nedkjørsler nær hovedveinettet. På overflaten åpnes det kun for nødkjøring, litt varelevering og renovasjon, men det blir ingen gjennomkjøring for personbiler, sier Sørli.

• Barcode pakkes inn: Nå bygges 1500 nye boliger der

Høy fartsgrense?

– For fem år siden hadde vi trafikkmaskin her. Nå er vi på gli mot forandring i riktig retning. Det må satses på et offentlig byliv og kulturelle aktiviteter, ikke bare kommersielt. Vi vil utvikle en levende bydel med plass til folk som har lyst til å slappe av. Man skal kunne sykle frem til sjøbadet på Sørenga, sier Lynnebakken.

– Blir det rom for tursykling, ikke bare hurtigsykling til og fra jobb?

– Det blir sannsynligvis en fartsgrense på 30 kilometer i timen, sier Sørli.

Bjørvika skal få 5000 boliger og 20.000 arbeidsplasser. Det betyr at minst 30.000 mennesker vil bo og arbeide der. Det bor ca. 80 barn i Barcode. Tre barnehager er i drift i området. Planen er å få en ny barne- og ungdomsskole på plass i 2022.

Sykkelgaten får lys asfalt

Det danske landskapsarkitektfirmaet SLA vant i sin tid konkurransen om såkalte allmenninger i Bjørvika. Syv allmenninger skal overstyre gateutformingen ved hjelp av belegg og fargebruk, og firmaet skal knytte sykkelgaten opp mot disse.

– Hvordan blir sykkelgaten seende ut?

– Den får et lysere belegg enn allmenningene og andre gater. Det blir asfalt i et sykkelfelt på 5,5 meter i midten og opphøyd fortausfelt med granitt og beplantninger. Utformingen skjer med vekt på sikkerhet og tydelig skille mellom veibanen for sykkel og området for gående. Det blir brede fortau og plasser, og vi legger opp til en aktiv struktur for gående og syklende året rundt. Trær plasseres i klynger og ikke i stramme linjer, forteller Lynnebakken.

Møblerte bygulv for ulike aktiviteter

– Hva med solinnslipp og lysforhold i en gate med høy bebyggelse?

– Det blir opptil 20 meter brede gater i området, og det er relativt bredt. SLA har laget romslige uteområder, men mer ordinært fortau på skyggesidene. Det vi kaller programmering av bygulv, gjøres også i samarbeid med det britiske firmaet Leonard Design Architects. De skal altså skal se på hvordan utebelegget fungerer mot kjørefelt og bygningsvegger og hvordan man kan skape tyngdepunkter mellom bygg, hvordan man kan ha aktiviteter der og for eksempel plassere møbler litt ut i gaten uten at de er en del av utekafeer, sier Sørli og Lynnebakken.

• Her er de fem verste stedene å sykle i Oslo: Sykkelvei gjennom leskur, smalt sykkelfelt og sykkelvei som bråstopper

Buss og biler tar sykkelfeltet nå

Forslaget om sykkelgate tas imot med glede av syklister i området. I Dronning Eufemias gate møter vi to, som særlig synes det er uheldig og til dels skummelt når bussen overtar sykkelfeltet og syklisten tvinges opp på fortauet.

– Her er det mye trafikk, støy og farlige situasjoner, sier de.

Gunn Kvalsvik synes ellers det er superfint å sykle fra boligen på Ulvøya til arbeidsplassen i Hausmanns gate.

– Jeg sykler gjerne i København og Amsterdam, som er gode eksempler på hvordan man kan tilrettelegge for sykkel. Her blir det mer transportetapper uten samme kos i sentrum. Med egen sykkelgate blir det en annen atmosfære, men man må passe på at det blir plass til alle typer syklister, ikke bare råkjørere, sier hun.

Louise Eskengren sykler fem dager i uken 1,2 mil fra Lambertseter til Skøyen – og tilbake.

– Det går ganske greit, men det er mye trafikk og det blir fint hvis det kommer egen sykkeltrasé, sier hun.