Oslo

Linje 5: T-banelinjen som deler Oslo

Langs Oslos T-banelinje 5 er det opp- og nedturer. Vi har jaktet på de største forskjellene - stopp for stopp - fra øst til vest.

Bystyrekandidatene Gulsum Koc (Høyre, t.v.) og Milla Sandborg Mathisen (Ap, t.h.) har vokst opp på hver sin kant av byen. Men de har forskjellig oppfatning om forskjellene mellom øst og vest. Foto: Tor Stenersen

  • Olav Eggesvik
    Journalist

PS: Før du leser denne saken, bør du se på grafikken som viser forskjellene.

Dette er noe av det vi fant:

  • Rundt Holmen stasjon er gjennomsnittslønnen nesten tre ganger høyere enn på Stovner.
  • Frafallet i videregående skole er over 48 prosent på Rommen, mens det er under 13 på Majorstuen.
  • Hver femte person bor trangt på Rommen, mens bare 2,4 prosent i området rundt Holmen stasjon.
  • Forskerne vi snakket med mener byen er delt, og de ser ingen tegn til bedring.
    Tar du T-banen de 26 stoppene fra Ekraveien i vest til Vestli i øst og studerer statistikken ved hvert stopp, er det vanskelig å overse at de statistisk sett gjør det mye bedre på vestkanten.

BAKGRUNN: Slik fant vi statistikken til hver T-banestasjon.

— Forskjellen er innad i bydelene

Men spør du en politiker fra byrådspartiet Høyre er det ikke mellom øst og vest i Oslo det er forskjeller. Det er innad i bydelene.

Tankesmien Civita er av samme oppfatning. I et innlegg i Aftenposten tar de avstand fra beskrivelsen av Oslo som en by delt mellom øst og vest og mener det er mer fruktbart å snakke om en sammensatt by.

Det er områder på østkanten som har hatt store utfordringer, men som i dag gjør det bedre enn områder på andre siden av byen – eller andre steder i landet for den del.

Dette skriver Aftenposten i sin leder lørdag: «Det blir galt å tegne et bilde der øst-vest-forskjellene er radert bort»

- Oslo er mulighetenes by

— Oslo er mulighetenes by. Man kan finne like mange fattige i noen områder vest i byen som man kan i øst. Det blir en feil sammenligning når noen av områdene i vest statistisk sett er blant de beste i landet, mens tallene fra østkanten tilsvarer landsnivået, sier Gulsum Koc (27), født, oppvokst og bosatt på Haugenstua.

Bystyrepolitiker Gulsum Koc (H) er oppvokst og bor på Stovner øst i Oslo. Her mellom blokkene bak Stovner senter, hvor de statistisk sett gjør det dårligst langst linje 5. Foto: Jan T. Espedal

Hun står mellom blokkene bak Stovner senter, det området av bydelen som statistisk sett har de aller dårligste kårene langs T-banelinje 5.Stovner senter bygges ut, og det er konstant støy fra anleggsmaskiner. I Stovner bydel stemmer de fleste på Arbeiderpartiet, men bystyrerepresentant Koc snakker engasjert om Høyres politikk.

To virkeligheter

Oslo er oppdelt i 15 store bydeler og 94 delbydeler. Vanligvis snakker man om forskjeller mellom bydelene, men også innad i bydelene er det store forskjeller.

Om du går 300 meter vekk fra Stovner T-banestasjon i Fossum og inn i Stovner delbydel, er det en annen virkelighet.

Villabebyggelse og store, grønne hager. Også statistikken forteller om en annen virkelighet -gjennomsntittsinntekten er 131.000 kroner høyere enn noen hundre meter unna.

Fossum får lavest skår langs linje 5

T-banestasjonen ligger i Stovner bydel, nærmere bestemt i Fossum delbydel. Gjennomsnittsinntekten er 265.000 kr, andelen husholdninger med lav inntekt er den høyeste på hele T-banestrekningen.

Se forskjellene langs linje 5 i grafikken vår

Prosentvis er det her flest mottar mer enn halvparten av sin inntekt som overføringer fra det offentlige. Andelen som ikke fullfører videregående skole er blant de høyeste (47,8 prosent), og det er her det bor færrest med høyere utdanning.

Holmen stasjon gjør det best

På Holmen er gjennomsnittsinntekten høy (723.000 kr). Det er bare rundt Borgen stasjon, første stopp etter Majorstuen, inntektene er høyere (738.000).

Også på statistikken over steder der beboerne har høy utdannelse, ligger Holmen i toppen. Her bor færrest trangt, og det samme gjelder andelen husholdninger som får mer enn halvparten av sin inntekt i form av offentlige overføringer.

På vestkanten

Det tar ikke mer enn 38 minutter å komme til den andre siden av byen.

Milla Sandborg Mathisen (Ap) er oppvokst i bydel Vestre Aker. Her, ved Holmen stasjon, gjør de det statistisk sett best i Oslo. Foto: Jan T. Espedal

Dørene går opp på Holmen stasjon, fem stopp vest for Nationaltheatret. Grønt. Det er utrolig grønt. Og helt stille. På andre siden av skinnegangen ligger villaer i frodige hager.— Tallene er klare, de viser at det er store forskjeller mellom bydelene i øst og vest, noe Høyre-byrådet vil dysse ned.

Vokste opp i Høyre-land

Milla Sandborg Mathisen (22) er ansatt i AUF og står på bystyrelisten til Arbeiderpartiet. Hun har vokst opp i Vestre Aker, hvor de statistisk sett gjør det svært bra.

Se forskjellene i løpet av en T-banetur i grafikken vår

Men statistikken til tross, det er problemer i Vestre Aker også.

— Man må ikke snakke om øst og vest i Oslo som om det er et svart/hvitt skille. Jeg tror man i mange år har snakket østkanten ned. Vestre Aker har også sine problemer, sier Mathisen og nevner at samtlige fritidsklubber er lagt ned, og at alkoholforbruket er svært høyt sammenlignet med resten av byen.

Folk liker seg der de bor

Byforskerne Bengt Andersen og Ingar Brattbakk fra Arbeidsforskningsinstituttet har begge arbeidet mye med forskjeller i Oslo.

De mener det er opplagt at det er store sprik mellom østkanten og vestkanten, men at avisoverskrifter blåser opp problemet. Folk flest bor der de ønsker å bo.

— Folk driver med sitt og blir værende med sine, det er mest komfortabelt. Mange vil si «vi har det flott her vi er – og her vil vi fortsette å bo» uavhengig om de bor øst eller vest i byen, sier Andersen.

Det samme tror de to politiske motstanderne fra Arbeiderpartiet og Høyre.

Høyre på Stovner

Kledd i blått møter Gulsum Koc velgerne rundt Stovner senter. Hun står på stand, går på husbesøk og møter i Rådhuset.

27-åringen er utdannet jurist og høyrepolitiker i en bydel hvor Arbeiderpartiet fikk nesten halvparten av stemmene under siste kommunevalg, mens Høyre fikk en fjerdedel.

Hun snakker om å sette inn ressursene der det virkelig trengs, som på Fossum. Hun snakker om å satse på barnehager og utdanning, og hvor viktig det er at barna kan norsk når de begynner på skolen.

- Mulighetenes by

Før hun kastet seg inn i valgkampen for tre uker siden, var hun ett år i Brussel, hvor hun blant annet var praktikant for en svensk politiker i Europaparlamentet – med internasjonal handel og miljø som arbeidsfelt.

Foreldrene kom til Haugenstua fra Tyrkia på 1980-tallet. Da fikk de kommunal leilighet, jobbet hardt og fikk etter hvert kjøpt leiligheten. Hennes to yngre brødre har også tatt lengre utdannelse.

— Jeg ønsker å jobbe for at Oslo skal fortsette å være mulighetenes by. Dette gjelder både mennesker som mine foreldre, og de som har falt utenfor systemet.

Arbeiderpartiet på Holmen

Støvlene til Milla Sandborg Mathisen er røde som Arbeiderpartiet, men på Holmen er de politiske omgivelsene Høyre-blå.

Her fikk Høyre over 60 prosent av stemmene i 2011. Her driver hun valgkamp på heltid - besøker skoler, står på stand og går på husbesøk.

Like ved Holmen T-banestasjon har russebussen Paradise Lost strandet. Forsker Ingar Brattbakk jobber med forskjellene i Oslo. - Hadde minoritetsspråklige barn vært fordelt likt på alle byens barneskoler, ville de ha utgjort 40 prosent av totalen. Foto: Tor Stenersen

— På Handelsgym, der jeg gikk, var det mange som sa «Er ikke Høyre det partiet man stemmer på, da?» som om alt annet er uaktuelt. Det er kanskje mange som mener at man automatisk skal stemme Høyre når man er fra Vestre Aker. Sånn bør det ikke være.Gjennom oppveksten på vestkanten har hun drevet med fotball, håndball, roing og ski. Det politiske engasjementet og valget av Arbeiderpartiet kom etter en skoledebatt der de på høyresiden snakket om døgnåpent alkoholsalg og billigere øl.

Så var det en fra Arbeiderpartiet som snakket om Israel- og Palestinakonflikten.

Oppdaget hvor stort Oslo er

Kjæresten fra Østensjø og valgkamparbeidet gjør at hun ser mer av byen enn før. Hun oppdaget hvor stor Oslo faktisk er, da hun som 18-åring fikk venner fra andre siden av byen.

— Det snakkes om «blendahvite» skoleklasser på vestkanten. Det er ikke en fordel. Man har godt av å se at det er forskjellige folk i samfunnet vårt.

Og selv om mange gjør det bra, mener hun det borgerlige byrådet undervurderer utfordringene i områdene i vest hvor de har sterkest oppslutning.

Ingen fritidsklubber igjen i Vestre Aker

— Statistisk sett går det bra med deg hvis du bor i Vestre Aker. Men de som ikke klarer seg så godt trenger like mye hjelp her som alle andre steder, sier hun, og nevner et eksempel:

Mens andre bydeler har fire fritidsklubber i snitt, er det ikke lenger noen igjen i Vestre Aker. Den siste, Hovseterklubben, ble lagt ned i slutten av mai.

— Byrådet har kuttet flere hundre millioner kroner til bydelene. Da er tilbudet til barn og ungdom blant det første som ryker. De vil ikke vedgå at de har skapt forskjeller etter 18 år med borgerlig styre, sier hun.

Vi har skrevet om bydelsbudsjettene før: Her kan du lese om bydelspolitikeren fra Høyre som håper opposisjonen redder budsjettet hennes

Er utdanning løsningen?

Begge politikerne mener skolen er et viktig verktøy for å utjevne forskjeller.

Frafall i videregående skole har vært et heftig diskutert i valgkampen, og langs T-banelinje 5 er det store forskjeller.

Mens det i vest kun er på Hovseter at frafallet er over 20 prosent, er det på Romsås, Rommen og Stovner opp mot 48.

Se forskjellene i løpet av en T-banetur i grafikken vår

Mens Koc fra Høyre omtaler «Osloskolen», som landets beste, mener Mathisen i Arbeiderpartiet at noen av Høyres grep vil øke forskjellene, deriblant prestasjonslønn.

— Hvorfor skal en lærer velge å undervise minoritetselever i norsk hvis hun lønnes etter resultater? Du skal være en god samaritan for å ønske det.

Ingen ghetto i Oslo

«Ghetto eller idyll?» var tittelen på et debattinnlegg de to byforskerne Bengt Andersen og Ingar Brattbakk skrev sammen i Aftenposten for et par år siden.

Bakgrunnen var flere TV- og avissaker om etnisk norske som «flyktet» fra Groruddalen. De to forskerne har begge studert ghettoer i europeiske og amerikanske storbyer.

Bengt Andersen spurte i en oppgave om Oslo har en ghetto. Svaret ble nei. Foto: Tor Stenersen

Andersen spurte også i en oppgave om Oslo har en ghetto, eller tendenser til en «ghettofisering».— Hadde jeg svart ja på spørsmålet, ville jeg ha hatt mange år med interessant forskning foran meg - og vært en superstar i forskningsverdenen. Men svaret var et klart nei. Det var ikke spor av ghettofisering. I debattinnlegget skrev vi vel noe sånt som at det eneste du må passe deg for nattetid i Groruddalen, er å bli påkjørt av nattbussen, sier Andersen.

Forskerkollega Brattbakk legger til at de har hatt med seg amerikanske ghettoforskere til Oslo, og at disse – etter å ha studert forholdene – har spurt: «Hva er problemet?»

Ujevn fordeling av minoritetsspråklige barn

— Hadde minoritetsspråklige barn vært fordelt likt på alle byens barneskoler, ville de ha utgjort 40 prosent av totalen. Men nå er det 10 prosent av byens skoler som har en innvandrerandel på over 90 prosent. Viktigere enn andelen minoritetsspråklige er imidlertid at 23 prosent trenger «forsterket tilpasset opplæring i og på norsk», sier Ingar Brattbakk.

Folk vil bo med andre som ligner på seg selv

Han og kollega Bengt Andersen mener det er mange forklaringer på hvorfor folk ønsker å bo i områder dominert av folk som ligner dem selv.

  • Prisnivå - både på boliger og i butikker - er opplagt en forklaring.
  • I Oslo aksepterer mange at byen er som den er, og skjønner ikke hva de har å gjøre på motsatt «kant».
  • Vi henger med våre folk - det er noe allmenngyldig - vi oppsøker dem vi liker å se fotball med, drikke øl - eller spille cricket med.
  • Det kan være et gode å ikke skille seg ut, det er slitsomt å være i minoritet.
  • Vestkantens status er ikke nødvendigvis noe østkantbefolkningen opplever som relevant. Innvandrere flest flytter gjerne ikke til vestkanten selv om de får bedre råd, de forflytter seg i nærområdet.

Skolen viktig årsak til at det ikke er ghettoer

Når skjeve bosettingsmønstre ikke har ført til ghettofisering, mener de to forskerne at skolen er en viktig årsak.

Forskerne Ingar Brattbakk (t.v.) og Bengt Andersen mener forskjellene er åpenbare, men at mange avisoverskrifter blåser opp problemet. Foto: Tor Stenersen

Nærskoleprinsippet, at barna i nabolaget stort sett går på samme skole, har hatt stor betydning.Det er heller ikke som i tøffe ghettoer i andre land snakk om nabolag helt uten tilbud. På Oslos østkant er det kjøpesenter, flere steder svømmehaller, mange fritidstilbud og Nav-kontor.

Og ikke minst – det et godt kollektivtilbud som gjør det lett å komme seg til byen.

Forskere: — Forskjellene er åpenbare

Byforskerne mener forskjellene i Oslo er åpenbare, og at delingen skaper forskjellige muligheter for øst- og vestkantbeboere.

Se forskjellene i løpet av en T-banetur i grafikken vår

— Det er gjort flere studier som viser betydningen av nabolag, blant annet har Brattbakk funnet at det i Oslo er lettere å få seg en god utdannelse, uavhengig av dine foreldres ressurser, hvis du bor i et område med mange ressurssterke. Dessuten er nettverk viktig for å skaffe seg jobb, og bor du i et område hvor andre tar høyere utdanning, er du klar over at muligheten finnes, sier forsker Bengt Andersen.

Han mener situasjonen er en helt annen i nabolag hvor det er vanlig å droppe høyere utdanning.

Ser ingen tegn til bedring

Andersen ser ingen tegn til at situasjonen blir bedre i store områder som Søndre Nordstrand og Groruddalen.

- Vil Oslo fortsatt være en delt by om 15 år?

— Ja, kanskje mer enn i dag. Jeg ser ikke noe tegn til at det vil endre seg.

  1. Les også

    Ghazaleh flyttet mot strømmen

  2. Les også

    Øst eller vest?

  3. Les også

    De rike blir rikere i Oslo, men de fattige blir også fattigere

Relevante artikler

  1. OSLO

    Enorme forskjeller innad i Oslo: Her øker boligprisene mest og minst

  2. OSLO

    Oslos nabolag: Illevarslende forskjeller i barnefattigdom

  3. KRONIKK

    Ap på velgerjakt blant sine egne

  4. OSLO

    Nå kommer eiendomsskatt-brevet i postkassen: Villaeiere i vest får svi, Groruddalen slipper helt

  5. KRONIKK

    Oslo-ungdommens rusdelte by | Willy Pedersen og Anders Bakken

  6. OSLO

    Høyre vil målrette gratis Aks i Oslo. Flere tusen familier vil få ekstraregning på 22.000 kroner pr. barn.