Nasreen Begum kan bli Årets osloborger: – Jeg vil nå ut til en gruppe som ofte har mistet tillit til samfunnet
Nasreen Begum var isolert og skeptisk til tilbudene hun ble møtt med da hun kom til Norge. Nå hjelper hun minoritetskvinner ut i lokalsamfunnene sine.
Året er 1996. Nasreen Begum er 20 år og har akkurat ankommet Norge fra en liten bygd i Pakistan.
I løpet av de første fire årene får hun fire barn. Så kommer to barn til.
Men Begum har ingen tillit til samfunnet rundt seg. Hverdagen hennes som hjemmeværende mor er preget av isolasjon og ensomhet.
– Jeg var skeptisk til det offentlige, følte de grep inn i mitt og barnas privatliv. Jeg var redd for at de tenkte jeg ikke var en god nok mor, at de ville ta barna mine, forteller hun.
Disse er kandidater til å bli Årets osloborger
Mødre som brobyggere
To tiår senere sitter Begum på kontoret sitt på Tøyen og er nominert til Årets osloborger for arbeidet sitt med organisasjonen Bydelsmødre. Den er skapt for å hjelpe mødre som befinner seg i situasjonen hun selv var i.
Organisasjonen består av utvalgte kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn. 35 ulike landbakgrunner og over 50 språk er representert. Kvinnene bistår som brobyggere mellom hjemmeværende og isolerte kvinner og lokalsamfunnet.
– Jeg har aldri hatt lederambisjoner, men jeg har hatt ambisjoner om å hjelpe. Derfor setter jeg så stor pris på denne nominasjonen, for den handler om langt flere enn meg, sier hun og fortsetter:
–Jeg vil nå ut til en gruppe som ofte har mistet tillit til det offentlige, som har mistet troen på samfunnet.
Frivillighet ble nøkkelen
Begums eget vendepunkt kom da hun begynte å jobbe som frivillig i bydelen sin i Oslo. Etter hvert var det som om hun knakk en kode. Hun begynte å forstå samfunnet rundt seg, og hva som trengs for å kunne delta.
– Jeg begynte på norskkurs, inkluderingskurs, ble aktiv i ulike organisasjoner. Dette førte til at jeg sendte barna mine i barnehage og på fritidsaktiviteter. Jeg forsto plutselig at dette var viktige sosiale arenaer, sier hun.
Eldstedatter Tehrim Ahmed (22), som også jobber i organisasjonen, sitter ved siden av moren og smiler stolt av henne. Hun utdyper:
– Det kan være vanskelig å ta kontakt i Norge for en som kommer fra en helt annen kultur. Det gjør integreringen vanskelig. Ikke fordi nordmenn ikke har villet, men fordi det kan være vanskelig å forstå hva folk fra andre land egentlig trenger. Det er derfor noen som mamma, som man kan gjenkjenne seg selv i, er viktige.
Bryter ned barrierene
De frivillige bydelsmødrene går gjennom flere kveldskurs, og blir viktige hjelpere og rollemodeller i sine nettverk.
Allerede på det første møtet i 2016 kom det 120 kvinner som ønsket å bli bydelsmor. Nå har de fem etablerte grupper i Oslo (i bydelene Alna, Stovner, Grorud, Østensjø og Søndre Nordstrand), og en ny gruppe under utdanning i bydel Bjerke.
Begum får tårer i øynene når hun forteller om alle kvinnene som jobber frivillig dag og natt. Som hjelper andre med alt fra hvordan man betaler medlemskontingent i til den lokale fotballklubben, til hvordan man søker jobb og etterutdanning.
– Bare det å bli med noen når de skal snakke med en veileder på NAV kan være enormt viktig for noen som ikke har turt det selv, sier hun.
Ønsker seg flere bydelsfedre
Også fedrenes ekvivalent til Bydelsmødre er blitt stiftet i 2019. Bydelsfedre har organisert flere «dialogkafeer» for menn med ulik etnisk bakgrunn. Målet er å styrke fedres deltagelse i lokalsamfunnet.
Så langt har søknadene om offentlig støtte til Bydelsfedre blitt avslått.
– Det er dumt. Menn kommer ofte bort til meg og sier «ikke glem oss, vi vil også være med». Vi vet at det er et behov og et ønske om dette på en større skala, sier Begum.
