Oslo

Fornebubanen: Brukte 627.500 kroner på konsulenter, endte med en løsning ingen vil ha

Etter 18 måneder er det klart at en ny etat skal være byggherre for Fornebubanen. Kollektivtopp frykter flere kokker og mer søl.

Over 600.000 kroner ble brukt på juridisk bistand for å finne ut hvem som skulle få byggherreoppdraget med Fornebubanen. Man endte med å lage en ny etat, en løsning ingen vil ha.
  • Olav Eggesvik
    Olav Eggesvik
    Journalist

Oslo har i dag tre kollektivselskaper som sammen skal drifte kollektivtrafikken i Oslo: Oslo vognselskap, Sporveien og Ruter.

De styres av byrådsavdeling for miljø og samferdsel, som igjen styres av Samferdsels- og miljøbyråden.

  • Dette er saken: Oslo må opprette en egen etat for å bygge ut Fornebubanen

Med byggingen av Fornebubanen kommer det nå et fjerde medlem i det som omtales som kollektivfamilien: En ny etat, som foreløpig ikke har noe navn, skal være byggherre for byggingen av Fornebubanen.

De siste utbyggingene og oppgraderingsarbeidet på T-banen i Oslo har vært gjort av Sporveien.

Har brukt 627.500 kroner på å utrede organisasjonsmodeller

Det var også ønsket til det forrige byrådet og det nåværende at Sporveien skulle få ansvaret.

Hvem som skal bygge Fornebubanen er blitt en juridisk nøtt etter at Akershus fylkeskommune vedtok at de skal eie delen av Fornebubanen som går i deres fylke.

Det gjør at Sporveien, som er foretrukket som byggherre og eies av Oslo kommune, ikke kan få oppdraget uten at regelverket for offentlige anskaffelser brytes.

Oslo kommune, Akershus fylke og Sporveien har til sammen brukt 627.500 kroner på juridisk bistand for å finne ut hvem som kan få byggherreoppgradet uten at det er i strid med lovverket, viser fakturaer Aftenposten har fått innsyn i.

Fornebubanen skal etter forslaget snu her ved denne rundkjøringen i Snarøyveien.

Roser byrådet for å forsøke å finne annen løsning

Byrådet har fått kritikk av den borgerlige opposisjonen i bystyret for å bruke lang tid på å konkludere i saken. Dette til tross for at det borgerlige byrådet selv brukte ni måneder.

Styreleder i Ruter, Bernt Stilluf Karlsen, roser imidlertid byrådet.

– De skal ha ros for å ha forsøkt å finne en annen løsning på utbyggingen enn å legge ansvaret på en ny etat, sier Karlsen til Aftenposten.

Han roser ikke løsningen med en ny etat.

Dette er den planlagte traseen til Fornebubanen.

– Den løsningen man nå ender opp med er en løsning ingen som driver med kollektivtrafikk i Oslo ønsker seg, sier Karlsen. Også dette byrådet og det forrige har uttrykt at de ikke ønsker en egen etat.

Han trekker frem tre hovedpunkter:

  1. – Det er nok organisasjonsenheter i kollektivtrafikken allerede.
  2. – Man har mildt sagt delte erfaringer med å putte en stor utbyggingsorganisasjon direkte under politisk ledelse, slik man gjør i dette tilfellet. Det er betydelige fordeler ved å ha et selskap med et styre mellom politisk ledelse og den operative utbygging. Da har man et styre å kaste når noe går galt. Nå havner ansvaret for feil direkte hos politisk ledelse.
  3. – Uansett hvor liten man lager etaten vil den måtte tiltrekke seg ressurser. Det er ikke overskudd på nøkkelpersonell knyttet til utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, sier Karlsen.
Bernt Stilluf Karlsen er styreleder i Ruter. Han roser byrådet for å ha forsøkt å finne en annen løsning enn å opprette en ny etat, men frykter det vil føre til mer byråkrati.

– Glad for at vi har kommet et skritt videre

Konsernsjef i Sporveien, Cato Hellesjø, er opptatt av å få til et godt samarbeid med den nye etaten.

– Vi er glade for at vi er kommet et skritt videre med å få etablert Fornebubanen. Det er det aller viktigste, sier Hellesjø.

– Jeg har stor tro på at man finner gode praktiske modeller for et samarbeid.

Hellesjø er heller ikke bekymret for en kompetanseflukt fra Sporveien til etaten. Han mener Sporveien nå må bidra med det de kan.

– Det vi har vært bekymret for er at opparbeidet kompetanse i Sporveien forsvinner fordi det ikke blir tatt en beslutning. Det er bedre med beslutninger om å komme videre enn å diskutere organisasjonsform. Vi vil bidra til en løsning, sier han.

– Tror du det blir mer byråkrati med en slik etat?

– Det er det en fare for. Jeg tror Oslo kommune og kollektivtrafikken må se etter løsninger der det er færrest mulig enheter. Men jeg erkjenner at en etat var nødvendig for å få Fornebubanen.

Cato Hellesjø er konsernsjef i Sporveien, her fotografert i 2009. Han mener det er en fare for at det kan bli mer byråkrati med en ny etat, men er opptatt av å få til et godt samarbeid.

– Det blir flere kokker

Samtidig som Fornebubanen skal bygges skal det også skje store forandringer på Majorstuen stasjon, som skal under bakken. Det kan også bli en utfordring å finne ut hvor Fornebubanen slutter og hvor sentrumstunnelen begynner, mener styreleder Karlsen i Ruter.

– Det er Sporveien som eier hele området på Majorstuen. Det var krevende nok fra før av og blir ikke mindre krevende nå som det blir en kokk til rundt samme grøtfat.

– Det blir mer byråkrati?

– Ja, det er vanskelig å unngå. Alle skal selvfølgelig gjøre så godt de kan, men det er en grunn til at modellen med etat hverken ble anbefalt av Sporveien eller Ruter. Så må en bare beklage at det offentlige lager lover knyttet til offentlige innkjøp som er slik at når man skal gjøre et offentlig innkjøp, så blir man tvunget inn i organisasjonsmodeller man egentlig ikke ønsker, sier Karlsen.

Her er noen av de tidligere kranglene som er blitt kjent i offentligheten

Det finnes flere eksempler på at at det har vært en del kokker og mye søl i kollektiv-Oslo.

Og selv om det ikke ble en krangel, endte Ruter opp med å femdoble prisen Sporveien måtte betale for domenet Sporveien.no:

Les mer om

  1. Fornebubanen
  2. Sporveien
  3. Ruter