Gjør store endringer på Oslos helsehus: – Mange var livredde og trodde det var helt grusomt her

Det har stormet rundt Oslos eldreomsorg de siste månedene. Nå tar byrådet fire grep og endrer organiseringen.

En rekke pasienter og pårørende har fortalt om det de mener er omfattende omsorgssvikt ved Oslos helsehus. Den hardeste kritikken har vært mot Ullern helsehus på Oslos vestkant.

Nå legger Oslos byrådsleder Raymond Johansen og helsebyråd Marthe Scharning Lund frem en ny strategi for helsehusene, og de gjør det nettopp her hvor det har stormet som verst.

Koordinerende avdelingssykepleier Hanna Kristin Solum forteller at den negative oppmerksomheten har påvirket hverdagen i stor grad.

– Mange pasienter har rett og slett vært livredde. De har trodde det var helt grusomt her. Noen motsatte seg også å komme til oss. Vi har måttet bruke veldig mye tid med ansatte og pårørende, forteller hun.

– Gjør grunnleggende endringer

En undersøkelse gjennomført av Opinion for Sykehjemsetaten i januar, tegnet et mørkt bilde av tilfredsheten blant pasienter og pårørende ved Oslos helsehus. Kommunerevisjonens rapport forteller om sykepleiermangel og høy vikarbruk.

Nå tar byrådet det de selv omtaler som «kraftfulle grep» for å rydde opp.

De viderefører 17 millioner kroner som ble gitt som en ekstrabevilgning til økt bemanning i januar.

Totalt utgjør det 24 stillinger fordelt på Oslos helsehus.

– Dette er penger som har gått til støttepersonell, som måltidsverter og resepsjonsvakter. Det kan frigjøre tid for de helseutdannede til pleie- og omsorgsoppgaver, sier Lund.

Samtidig legger byrådet frem en større sak for bystyret, hvor de foreslår store endringer.

– Vi gjør noe grunnleggende med hvordan vi organiserer helsehusene våre, sier helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap).

Spesialiserte avdelinger

Omorganiseringen skal koste 60 millioner kroner og består av fire grep:

1. Helsehusene skal spesialiseres mer. Frem til nå har ulike pasientgrupper blitt liggende på samme avdeling. Demente på avlastning er for eksempel blitt liggende sammen med pasienter som skal på rehabilitering. Det skal ikke skje lenger.

– Målet er både å samle kompetansen til personalet og å skjerme de ulike pasientgruppene, sier helsebyråden.

2. Byrådet vil styrke mottaksteamene som tar imot pasientene som kommer til helsehusene.

– Det skal være mottaksteam på alle helsehusene fra 8 om morgenen til 22 om kvelden, sier byråden.

3. To av helsehusene får økt bemanning på kveld. Ifølge byråden gjøres dette fordi disse helsehusene er bygget med mindre boenheter og har behov for flere ansatte.

4. Den såkalte «velferdsteknologien» skal styrkes. Nytt pasientvarslingssystem med digitalt tilsyn skal innføres på alle helsehusene.

– Det har vært saker knyttet til snorer som ikke virker. Vi håper bedre teknologi frigjør mer tid for pleie og skaper mer trygghet for de som kommer for å bo her, sier byråden.

Hun sier helsehusene totalt vil bli styrket med cirka 80 årsverk.

Oslos helsehus ble opprettet i 2015 etter en statlig reform der pasientene ble skrevet raskere ut fra sykehus og overført til kommunene. Situasjonen etter pandemien har vært ekstra svært krevende, med høyt sykefravær, lav tilgang på faglært personell og høyt innleie fra vikarbyråer.

Byrådsleder Raymond Johansen peker på at utfordringene antagelig blir større fremover, med flere eldre og mange flere demente.

– For Oslo har det vært en stor utfordring å rekruttere folk. Dette er en utfordring hele Europa vil slite med, sier Johansen.

Ansatte fornøyd, men med bismak

På Ullern helsehus er den umiddelbare reaksjonen fra de ansatte god.

– Det er veldig, veldig positivt. Det er endringer som er ønsket av oss på helsehusene i Oslo, og som er helt nødvendig for at vi skal klare å levere tjenestene, sier Jeanett Vasskog som overtok som institusjonssjef på Ullern i januar.

De ansatte har lenge ønsket seg bedre teknologiske hjelpemidler.

– Dette har vi sagt i flere år. Det er flott at noe skjer, men det kunne skjedd for flere år siden, sier Solum.

Raymond Johannesen minnet om at hele Norge har vært gjennom en pandemi, som tok all kapasitet i to år.

– Det har vært kritikkverdige forhold som må rettes opp. At disse tingene nå kommer på plass er bra. Men en del av vår oppgave er også å si at de aller fleste har fått god behandling, sier han til Aftenposten.